Merknad om tiden

Når solbanen går så lavt at nettene glir over i hverandre, kan mørket innby til å tenke over tiden som begrep. Tid, et merkelig fenomen som løper i bare én retning, og ikke kan snus tilbake. «Har ikke tid» er en ikke sjelden beskjed. Klokketid, kalendertid så vel som oppsummert tid, alder, kan måles ved endringer av tilstander: Solas posisjon, atomers svingninger. Men hva er tid?

Alt som har en begynnelse, har også en ende. Livet er avgrenset i tid, universets solsystemer likeså. I siste ledd er tidens grenser unndratt menneskets disposisjon. Tenkes «uendelig med tid», ville også denne uendelighet stadig være kun videre tellet tid. Men begrepet tid kan vel også romme mer enn klokketid?

Vi kan spørre etter meningen med livet. Kanskje finnes det noe slikt som «å nå frem til seg selv» innenfor tilmålte tidsrom? Kanskje det betyr en dagligdags holdning til de «trivielle små ting» når mennesket setter til side sin egen person? Kanskje var dette budskapet ved eksemplet til etterfølgelse gitt av julas hovedperson?

Reinhard Mook
Longyearbyen