Vinn eller forsvinn

Tirsdag, under revidert nasjonalbudsjett, la regjeringen fram Stortingsproposisjon 118S. Forslaget som Stortinget skal ta stilling til, er krisepakken til Store Norske. Her foreslår regjeringen å tilføre kullselskapet 500 millioner kroner, 205 millioner som lån og resten som oppgjør for kjøp av eiendom og infrastruktur. Dette er som ventet og de sittende partiene har for lenge siden forpliktet seg. I tillegg sikrer staten seg full kontroll over Store Norske, noe som gjør det enklere å foreta kursendringer.

Og det kan bli store endringer dersom vi skal tolke budskapet, for regjeringen forbereder i praksis Stortinget på at det norske kulleventyret på Svalbard kan ta en brå slutt allerede i slutten av 2016. Dette er egentlig vinn eller forsvinn for Store Norske Spitsbergen Grubekompani (SNSG). Datterselskapet i Store Norske-konsernet har i realiteten bare ett alternativ, og det er å lykkes med å gjøre driften lønnsom. Krisepakken gjør det mulig å drive for halv maskin og samtidig komme seg inn på markeder som er villig til å betale 40-60 prosent mer enn tilfellet er for energikull. Det er liten tvil om at Store Norske har både ønske, vilje og evne til å produsere bedre og billigere, men markeder og valutakurser er det vanskelig å gjøre noe med. Og sjansen for at Stortinget vil gå med på nok en krisepakke som handler om kulldrift, er mikroskopisk. SNSG har med andre ord ikke råd til å mislykkes.

Omlag 60 prosent av kullet i Lunckefjellgruva inneholder kull av en kvalitet som kan brukes i metallurgisk industri. Ved å foredle denne ytterligere, er det mulig å kapre kunder som er villig til å betale godt. Store Norske jobber med saken, men er der ikke ennå. I tillegg må oppfaringen i Lunckefjellet starte i høst. Konsulentselskapet Deloitte som har vurdert Store Norske på oppdrag fra regjeringen, mener det er en «betydeig risiko knyttet til den videre utviklingen» i Store Norske, og at dersom markedsforholdene ikke endrer seg positivt før utgangen av 2016, «vil styrt avvikling eller konkurs i SNSG være det sannsynlige utfallet ved utgangen av 2016». Selskapet slår videre fast at oppfaring av Lunckefjell vil kreve en «betydelig økt kullpris for å kunne iverksettes i 2015 og en enda større økning i 2016 – ettersom SNSG da pådrar seg en ekstra periode med oppfaring uten produksjon».

Dersom Stortinget støtter forslaget blir staten eier av flere store grunneiendommer med infrastruktur. Sannsynligvis blir ikke minst denne delen av avtalen fulgt med interesse av eierne av traktateiendommen Austre Adventfjord – som jo er til salgs.