Villmark bare når det passer?

Penger og makt går foran når staten bestemmer over staten.

Publisert

At Svalbard skal være verdens best bevarte villmark er plutselig ikke så nøye når det er staten selv som skal bestemme. Denne vinteren har Svalbardposten skrevet flere artikler om ferdselsrestriksjoner på fjordene av hensyn til dyreliv og spesielt isbjørnen. I disse dager blir selungene født og isbjørnungene er i en sårbar fase. Sysselmannen ville ikke at de skulle forstyrres. Verken av nysgjerrige turister eller fastboende får lov til å kjøre for nær på skuter for å oppleve og fotografere de fascinerende dyrene på nært hold.

Reiselivsbedrifter har også uttrykt sin fortvilelse over områder som praktisk talt ble stengt for ferdsel og at de ikke kommer til hyttene de driver. Sysselmannens miljøavdeling har gått høyt ut og forsvart dyrelivet. Det er vel og bra, men så skjer det plutselig en totalomvending når det er statens egen bedrift, Store Norske, som har behov for å bryte råk i Van Mijenfjorden.

Miljøvernsjefen gir tillatelse til å bryte råk for å frakte diesel til Svea, for at samfunnet der ikke skal stoppe opp og for at prosjektet med riving og nedbygging ikke skal forsinkes eller bli utsatt for andre ulemper.

Store Norske-direktøren beklager at de har stilt seg i en slik situasjon, og lover å ta en intern gjennomgang for at lignende ikke skal skje igjen. Vi mener også at Sysselmannen bør gå en runde med seg selv i denne saken.

Debatten på Facebook har nærmest tatt fyr. Hvordan kan den restriktive miljøprofilen på Svalbard plutselig bare endres når staten selv har et behov? For alle de som føler Sysselmannens restriksjoner på kroppen, enten fordi det hindrer reiselivsaktiviteter eller regulerer ferdsel på skuter i «stengte» områder, har det satt sinnene i kok.

Store Norske argumenterer også med at det er bedre for dyrelivet å bryte råk i april enn i mai da det er enda med sårbart.

Penger og makt går foran når staten bestemmer over staten. Bukken og havresekken heter det på godt norsk. Det er menneskelig å gjøre feil, det vet vi alle. La Svea heller ha kalde bygg i noen måneder og, om nødvendig, utsett og steng ned til det er mulig å gå med båt uten å bryte råk. Området er uansett på vei til å rives og destrueres, pengene ruller uansett.

Vi bare nevner at vinteren 1951/52 glemte redaktøren i Svalbardposten å bestille papir på den siste båten. Det ble ingen avis den vinteren.

Bevar Svalbard og Van Mijenfjorden som den best bevarte villmark i verden og ikke la pengene råde.

Powered by Labrador CMS