Uten kontroll

Boligmangelen er en konsekvens av de to snøskredene i desember 2015 og februar 2017. Flere boliger ble knust til pinneved, og et stort antall boligenheter i Lia er ikke beboelige i vintersesongen før det kommer permanent sikring på plass.

I følge styreleder i Visit Svalbard, representerer Airbnb nå så mye som 20 prosent av sengekapasiteten i byen. I mange tilfeller handler dette om å utnytte ledig kapasitet på en måte som er et gode for miljøet. Samtidig er dette en utvikling som har gått så raskt at lovgivere og kontrollmyndigheter har problemer med å holde tritt. Delingstjenestene har etter hvert også skapt problemer for etablerte næringer som hotellnæringa og taxibransjen.

Man kan godt si at den som driver næringsvirksomhet må forvente slik konkurranse, og at det er positivt. Likevel er ikke all konkurranse et gode. Konkurranse som skjer på ulike vilkår er ikke det. Om enkeltaktører underbyr andre ved at de unndrar seg plikter og krav, unnlater å betale skatt eller undergraver arbeidstakeres faglige og sosiale rettigheter er det svært problematisk. Vi må skille mellom delingstjenester der en privatperson tilbyr å leie ut sin egen bolig – eller et rom i boligen, for en kortere periode, og regulær næringsvirksomhet. Når omfanget er så stort at vi snakker om næringsvirksomhet må vi stille helt andre krav som sørger for rettferdige konkurransevilkår og at forbrukernes rettigheter blir ivaretatt.

Ett eksempel er at det stilles ulike krav til brannvern og elektriske anlegg på et hotell eller pensjonat enn i en privatbolig. Om en utleier via Airbnb driver regulær næringsvirksomhet er det en selvfølge at de må underlegges samme krav som andre næringsdrivende, både av hensyn til overnattingsgjestenes sikkerhet og hensynet til rettferdig konkurranse. Ansvaret ligger her hos utleier, men samtidig er det klart at lokale kontrollmyndigheter må følge dette opp med informasjon og tilsyn. Tilsvarende må det tas hensyn til naboskap. Stort omfang av korttidsutleie i et nabolag, kan også skape problemer i form av økt trafikk og støy. Her må lokale myndigheter vurdere om det er snakk om søknadspliktig bruksendring, og i ytterste konsekvens stoppe utleien med henvisning i plan- og bygningsloven. Denne veksten kan gi muligheter, men den må ikke være basert på ulike konkurransevilkår, svekkede sikkerhetskrav, dårligere forbrukerrettigheter og at sosiale rettigheter blir salderingspost.