Ufarlig fare

Det lurer mange slags farer her nord. Noen er reelle, andre oppskrytte. Og som kjent: dess flere farer, dess breiere bringe. Det er utrolig hvordan folk kan pumpe seg opp. Selv den spinkleste spjæling kan bli så brei over bringa, og så svær i kjeften, at det eneste du ser er skjorteknapper og tenner. I uken som er på hell har vi fått dette demonstrert på en utmerket måte. Og for all del, bare så det er sagt, folk må få lov til å holde på. Det er ingenting å ta på vei for, men et lite drag i geipen kan man koste på seg.

Det lusker som kjent bamser rundt her på øya, og på naboøyene. Vi er opptatt av bamsene, er på utkikk etter dem så snart anledningen byr seg og fryder oss ved synet av en. Sant nok hender det at en og annen ter seg skremmende, ja, sågar at de angriper oss. Det hender, men er egentlig forbausende sjeldent. Ikke minst slik vi til tider oppfører oss. Isbjørner flest vil ikke ha bråk, om de kan velge. De vil tusle rundt i isen, og aller helst helt for seg selv.

Denne BBC-programlederen, som visstnok også er en erfaren naturfotograf, er sikkert en hyggelig kar. Men du verden hvor han har pumpet seg opp de siste dagene. Det er ikke måte på fare han har vært utsatt for. At han overhode kan sitte å fortelle om den mildest talt uhyggelige opplevelsen sist sommer på Svalbard, skyldes at glasskassa han oppholdt seg i, tålte trykket av bamselabbene. Hvorfor mannen i det hele tatt befant seg i en liten kasse av pleksiglass, plassert på en snøskuterslede midt i isbjørntråkket, kan bare bety en ting. At han ønsket at bamsen skulle vise interesse. Og bamsen kom, og oppførte seg som bamser flest. Kan hende stilte den seg spørsmålet: Nei, ka i hælvete? Før den labbet bort til innretningen og ga seg til å utforske den. Mens mannen der inne, buktet og vrei på seg, mens han pratet tilsynelatende ut i tomme lufta om hvor jævlig det er: «Oh my God, she’s enormous.» «Oh my God, it’s one of the most powerful animals on the planet.» «I was thinking, I don’t want to die here», uttalte han til avisen Daily Record.

Sysselmannen har fått en delikat sak på bordet. Ikke minst fordi det er selveste BBC som står bak moroa. BBC har gjort sine aller beste opptak av isbjørn på Svalbard, og har drevet på med filmopptak på Svalbard i nærmere 40 år. Om ikke mer. Programlederen i fjernsynsserien «The Polar Bear Family and Me», Gordon Buchanan, står langt unna David Attenborough i stil. Så spørs det om Buchanans stil tilfredsstiller kravet fra Sysselmannen om ikke å sette seg i en situasjon hvor det kan bli nødvendig å felle bjørnen.

Men bevares, moro er det. Ikke minst å se hvor innett bamsen er i sine forsøk på å få tak i mannen. Dette åpner også for nye muligheter for byens turistnæring. Tenk bare å kunne dra over til østkysten for å la seg angripe av isbjørn.

Birger Amundsen