Turistsesongen utfordrer

Da er sommeren her igjen for alvor og høysesongen med turister er allerede godt i gang. Etter en lang og rolig mørketid våkner byen til liv igjen i februar mars når skutersesongen starter. Derfra er det full fart inn i den travleste og mest innbringende tiden for veldig mange bedrifter. Juni, juli og august er høysesong med et stort antall ekspedisjonscruise og cruiseskip som legger til havn.

Mens byen fylles opp med nysgjerrige og vitebegjærlige besøkende, reiser de fleste fastboende til sørlige breddegrader for å få litt sol og varme og magasinere opp energi til en lang vinter.

Da er det vi som nyter turisttilværelsen på de små, sjarmerende greske øyene eller nyter en langhelg i en av Europas vakre byer. Vi nordmenn er regnet som pengesterke turister som gjerne legger igjen en god slant på god og billig mat og drikke eller annet interessant som dukker opp på en shoppingrunde i jakten etter noe fint å ta med hjem.

Vi tenker kanskje ikke først og fremst på at vi kan være plagsomme eller uønsket der vi sykler eller kjører moped inn i de små avsidesliggende strøkene som ofte også er de mest interessante og der man kommer tett på lokalbefolkningen.

Turistene som kommer til Longyearbyen har det samme ønsket om å få en helt unik opplevelse, møte de lokale og se alt det vakre Svalbard har å by på. Dessverre oppleves det ikke alltid positivt når turistene blir for nærgående og tar seg til rette i denne lille dalen.

De store cruiseskipene, med dobbelt så mange passasjerer om bord som innbyggertallet her, kan oppleves som en liten invasjon når de kommer i flokker fra havneområdet. Det minste vi kan forvente er at de tar hensyn både til folk og miljø, at de ikke forsøpler og at de møter oss med respekt. Å føle seg som en levende attraksjon er ikke kjekt. 12-åringen som sa ifra at han ikke ville bli tatt bilde av, er i sin fulle rett til å si fra. Det må også de besøkende respektere.

Longyearbyen lokalstyre har også en jobb å gjøre med å lage fortau, få opp skilt og søppelkasser der turistene ferdes. Det må prioriteres og gjennomføres. Planene har vært klare i lang, lang tid.

Turistnæringen selv tar kritikk på alvor og tar et stort ansvar for å gjøre tiltak for å unngå at det oppstår uønskede situasjoner og forsøpling. Et stort antall bedrifter og personer lever nå av turistnæringen, det er også en ønsket strategi fra sentralt hold. Det betyr ikke at vi skal finne oss i alt, kommunikasjon og forbedringer er det alltid rom for. Men næringen er kommet for å bli, det må de som fremdeles velger å bo her godta.

Hvordan lokalbefolkningen og den økende turismen skal leve godt sammen nå og i framtiden er en spennende tematikk som vi håper politikerne vil svare enda klarere på enn de gjør i dagens avis (se sak side 5) og vil løfte fram i høstens valgkamp. Det er i alle fall noe de fastboende både irriterer og gleder seg over. I alle fall de som har dette som levebrød.