Symboltungt Nato-møte
Russland kaller møtet i Natos parlamentarikerforsamling en provokasjon, unødvendig og et brudd på Svalbardtraktatens ånd. Reaksjonen er ikke overraskende.
Forholdet til Russland har surnet siden politikerne var på besøk i 2004 og i 2012. I 2004 besøkte de til og med Barentsburg. I Svalbardtraktatens artikkel 9 forplikter Norge seg til å ikke opprette eller tillate etablering av festningsanlegg, inkludert marinebaser på Svalbard. Det statlige russiske nyhetsbyrået Sputnik News innrømmer også at møtet trolig ikke kan sees på som et direkte traktatbrudd i så henseende.
Konferansedeltagerne skal i hovedsak diskutere klimautfordringer og geopolitikk. Klimaminister Vidar Helgesen (H) er innleder. I tillegg gir et potensielt isfritt Arktis nye sikkerhetspolitiske utfordringer. Å diskutere klimautfordringer på Svalbard er naturlig, men det er naivt å ikke tolke valget av møtested i en storpolitisk kontekst når også sikkerhetspolitikk står på agendaen. Eller i det minste forstå hvorfor russerne gjør det.
Parlamentarikerforsamlingen er uavhengig fra Nato. Et argument for å legge møtet hit er ifølge dets leder, italienske Paolo Alli, å vise hvor viktig det er med konstruktivt samarbeid i Arktis. I dagens situasjon er det et underlig argument. Konfliktnivået er høyt etter Russlands annektering av Krim og krigen i Øst-Ukraina. Møtet på Svalbard blir fort tolket som et ledd i den nye Russland-politikken, noe som kan bidra til å forverre en allerede spent situasjon. Samtidig skal vi ta Moskvas protester mot brudd på traktatens ånd med en klype salt. Reaksjonen er et tidstypisk angrep i en tid hvor russiske styresmakter kjører målrettede informasjons- og desinformasjons-kampanjer mot vanlige folk i Vesten.
Det viktigste for folket i Longyearbyen vil alltid være å ta vare på det gode naboskap til våre venner i Barentsburg. Båndene er sterke, uavhengig av endringer i storpolitikken. Vi feirer seieren i andre verdenskrig hos dem, mens de kommer hit 17. mai. Den pragmatiske diplomatiske linjen har alltid vært viktig for Norge i vanskelige perioder, noe løsningen rundt delelinjen i Barentshavet i 2010 viste. Vi som bor på Svalbard skal være gode naboer også etter at parlamentarikerne har dratt.
