Symboltungt Nato-møte
Russland kaller møtet i Natos parlamentarikerforsamling en provokasjon, unødvendig og et brudd på Svalbardtraktatens ånd. Reaksjonen er ikke overraskende.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Forholdet til Russland har surnet siden politikerne var på besøk i 2004 og i 2012. I 2004 besøkte de til og med Barentsburg. I Svalbardtraktatens artikkel 9 forplikter Norge seg til å ikke opprette eller tillate etablering av festningsanlegg, inkludert marinebaser på Svalbard. Det statlige russiske nyhetsbyrået Sputnik News innrømmer også at møtet trolig ikke kan sees på som et direkte traktatbrudd i så henseende.
Konferansedeltagerne skal i hovedsak diskutere klimautfordringer og geopolitikk. Klimaminister Vidar Helgesen (H) er innleder. I tillegg gir et potensielt isfritt Arktis nye sikkerhetspolitiske utfordringer. Å diskutere klimautfordringer på Svalbard er naturlig, men det er naivt å ikke tolke valget av møtested i en storpolitisk kontekst når også sikkerhetspolitikk står på agendaen. Eller i det minste forstå hvorfor russerne gjør det.
Parlamentarikerforsamlingen er uavhengig fra Nato. Et argument for å legge møtet hit er ifølge dets leder, italienske Paolo Alli, å vise hvor viktig det er med konstruktivt samarbeid i Arktis. I dagens situasjon er det et underlig argument. Konfliktnivået er høyt etter Russlands annektering av Krim og krigen i Øst-Ukraina. Møtet på Svalbard blir fort tolket som et ledd i den nye Russland-politikken, noe som kan bidra til å forverre en allerede spent situasjon. Samtidig skal vi ta Moskvas protester mot brudd på traktatens ånd med en klype salt. Reaksjonen er et tidstypisk angrep i en tid hvor russiske styresmakter kjører målrettede informasjons- og desinformasjons-kampanjer mot vanlige folk i Vesten.
Det viktigste for folket i Longyearbyen vil alltid være å ta vare på det gode naboskap til våre venner i Barentsburg. Båndene er sterke, uavhengig av endringer i storpolitikken. Vi feirer seieren i andre verdenskrig hos dem, mens de kommer hit 17. mai. Den pragmatiske diplomatiske linjen har alltid vært viktig for Norge i vanskelige perioder, noe løsningen rundt delelinjen i Barentshavet i 2010 viste. Vi som bor på Svalbard skal være gode naboer også etter at parlamentarikerne har dratt.