Svalbard - midt i hjertet

Svalbard er en spesiell plass, helt ulik andre steder jeg har bodd eller besøkt som turist. Det er de fleste som har vært her enige i. Mørket som legger seg som et teppe over oss i fire lange måneder, gjennom den kalde vinteren, og solen som danser høyt på himmelen i like mange sommermåneder. Det vakre nordlyset, stjernene og måneskinnet. Lyset som skifter i februar og oktober med det vakreste blålyset og innimellom titter det også fram med rosaskjær og farger som går over i lilla. Opplevelsene av lyset og fargevariasjonene blir aldri så sterkt som når du står der og bare lar himmelen og stjernene synke inn, uten kamera og uten mobil. Bare feste det hele på netthinnen som et vakkert minne for alltid.

Jeg husker frihetsfølelsen på de første skuterturene i det enorme landskapet. De lange hvite og vakre uendelige strekningene, omkranset av fjell og topper i alle størrelser og variasjoner. Svalbardnaturen er vakker og spektakulær, men også lunefull. Jobbsøknader til Shanghai og Svalbard kunne ha gått begge veier den gangen jeg tok over redaktørstolen i 2016. Jeg har bodd i millionbyen og vet hvordan det kjennes å bo tett på mennesker i en hektisk storby. Sett tilbake er jeg takknemlig for at det er Svalbard som ble mitt hjem.

Her har jeg opplevd mange gode møter med mennesker de siste årene. Hva betyr Svalbard for meg?

Venner for livet, og begeistring for denne fine byen. Flyktige møter med folk fra hele verden, en spennende jobb med bratt læringskurve og mange utfordringer. Fantastiske turer til de andre bosetningene på Spitsbergen og i tillegg de meteorologiske stasjonene på Bjørnøya og Hopen. Frykt og engstelse, men absolutt mest glede og latter. Bekymring for fremtiden og det sårbare livet, men også takknemlighet for alt som går bra. Respekt for alle de dyktige menneskene som bor her. Longyearbyen er som et digert puslespill der alle brikkene har sin plass, vi trenger dem alle.

Vårt multikulturelle samfunn har også sine mørke sider, det må vi absolutt jobbe videre med. Men i dag kan vi først og fremst feire at vi faktisk bor sammen i fred og forståelse med hverandre. 100 år er ikke lang tid, men det har vært 100 viktige år med en enorm utvikling. Å se 100 år frem i tid virker som en uendelighet. Vi er alle her på lånt tid, for en lengre eller kortere periode. Takk så langt!