Sprell

Leder – 28. september 2012

Publisert

Sjansen for at du skal bli oppdaget, om du begår en ørliten ulovlighet, er nokså liten. Fortsatt er det slik på Svalbard, selv om det å bryte loven ikke er et mål i seg selv. Det kan bare være at du er på villstrå, at du har lesevansker, eller at du rett og slett ikke makter å holde deg på den riktige siden – fordi forbudene er for mange og for usynlige.

Uansett, den som tasser rundt setter lite spor. Noe annet er det å komme dundrende gjennom luften. En gang regjerte Syssel­mannen med et Bell 212-helikopter. Med sine to blad bråket det voldsomt, ja, på grensen til det brutale. Det fine var selvsagt at Sysselmannen på den måten varslet i mils omkrets at han var underveis. At bråket påvirket alt annet av liv innenfor støysonen, var velkjent. Uten at noen ynket seg av den grunn. Svalbard var fortsatt cowboyland uten miljøvernlov og annet begrensende lovverk.

Alt er strengere i dag. Noe som skyldes at trafikken selv til de fjerneste steder har økt kraftig, samtidig som stadig flere finner veien nordover. I forbindelse med det nye verneforslaget for Øst-Svalbard, som er ute på høring i disse dager, det som omtales som forvaltningsplanen for Øst-Svalbard, legges det opp til at enda større områder blir vernet. I enkelte områder vil kun forskere og forvaltere kunne ta seg inn. Måten det skjer på er ofte gjennom luften.

I slutten av juni fikk Kystvakten det for seg at turistfartøy og turister skulle kontrolleres. Hvordan de ter seg når de er i land, og hvordan dyrene reagerer. Hvalrossene er som kjent nokså voluminøse, tykkhudede og robuste på alle måter. Men er likevel nokså skvetne av seg, om de blir forstyrret. Derfor instrueres turister som blir tatt i land fra de mange, mindre cruisefartøyene om at de må oppføre seg skikkelig. Det gjør hendelsen over Torellneset, som omtales i dagens avis, noe bisarr. Med islett av komikk. Det er ikke vanskelig å se for seg situasjonen: En hop folk lister seg forsiktig framover mot en flokk hvalross, som ligger og dormer og tar livet med ro på en odde så langt unna verdens larm og spetakkel som det er mulig å komme. Turistene prater seg i mellom, med lave stemmer. Kan hende krummer de seg sammen, etter hvert som de nærmer seg dyrene. Skydekket er høyt og vinden beskjeden. Alt er ro. Inntil en fjern lyd av motorer sakte vokser seg sterkere og et rødhvitt fly dukker ned fra himmelen. Det kretser over fartøyet deres, og kommer så durende i lav høyde innover odden.

I alle sammenhenger blir det påpekt at folk som tar seg rundt på Svalbard utgjør et problem. Derfor må trafikken begrenses, samtidig som stadig flere og større områder stenges helt for trafikk. Folk er en trussel, mener myndighetene. Naturen og dyrelivet må vernes mot menneskene. Enten de nå kommer tuslende til fots, seilende for god bør eller putrende med en liten motor i hekken. Noe helt annet er det om de blir båret fram av stive vinger, eller hengende under roterende blader. I alle år har det vært forskere og kontrollører som uroer mest. Derfor er hendelsen på Torellneset ikke spesiell, annet enn klønete behandlet av de samme myndighetene. Liv og lære? Ja, nettopp.

Birger Amundsen

Powered by Labrador CMS