– Spesielle tider krever spesielle tiltak

Veronica Reitan og Lene Dyngeland får ikke penger fra Nav. De er eksempler på at Svalbard nok en gang faller mellom flere stoler og et regelverk som ikke passer inn i tiden.

Dagens leder fra redaktør Hilde Røsvik.
Publisert

Reitan stiller et betimelig spørsmål, hun lurer på om de er glemt. Det er et godt spørsmål.

Reiselivet på Svalbard har mange guider som går på lengre og kortere kontrakter. Fra før har vi fått erfare at tredjelandsborgere ikke får dagpenger, de oppfordres til å reise hjem når de mister jobben eller blir permittert. Men hva med de som er norske og til og med anser Svalbard som sitt hjem?

Koronarisen har gitt spesielt reiselivsbedriftene store utfordringer. Det har kommet flere krisepakker. Den siste til Svalbard er på 25 millioner kroner og skal deles ut på nyåret, men det er så langt uvisst hvordan den vil treffe behovet som er. Pengene skulle vært gitt i går for å holde bedriftene flytende og motet oppe. I stedet sprer det seg stor frustrasjon og usikkerhet for fremtiden. Men uten guidene og deres kompetanse kan reiselivsbedriftene lett stå ribbet tilbake, uten noen til å ta imot turistene når verden sakte går tilbake til mer normale tider.

Nav viser til dagpengeforskriften som sier at det ikke ytes dagpenger til personer som har hatt åremålsstilling. I tillegg viser de til en forvaltningspraksis, hvor personer på Svalbard som er permittert fra midlertidige stillinger heller ikke får dagpenger.

At Nav mener at tidligere praksis er sammenlignbar med en situasjon, som igjen er et resultat av krisen vi alle står i, er helt uforståelig. Politikere og andre har drevet med mye nybrottsarbeid siden pandemien traff landet – det må vi også kunne kreve av Nav. Å lene seg på tidligere praksis i en ekstraordinær situasjon er ikke godt nok. De som blir permittert fra kortere vikariater trenger dagpenger like mye som de som har fast jobb og blir permittert. Det er ikke lett å finne nye jobber under denne krisen.

Koronakrisen der Svalbard ble stengt ned av sentrale myndigheter har gjort stor skade. I kjølvannet har det kommet spesialordninger og krisepakker til flere milliarder kroner til bedrifter. Det er uverdig å overlate de som har stått i disse jobbene på Svalbard helt uten rettigheter og penger.

Vi har ingen problemer med å forstå at Svalbard ikke har de samme sosiale ordninger som fastlandet, men i denne krisen bør også Regjeringen se på de faktiske konsekvensene av nedstengingen og hvordan dette har gått utover den enkelte arbeidstaker.

Reitan og Dyngeland er i tillegg en del av en ønsket strategi og helt innenfor svalbardpolitiske mål. De er norske og ønsker å bo og arbeide på Svalbard året rundt.

At Nav står på sitt og følger gjeldende praksis er ikke godt nok i denne saken. Her må noen kjenne sin besøkelsestid og komme på banen med en løsning. Vi kan ikke ha det sånn at noen blir stående helt ut penger til livsopphold. Dette er en spesiell situasjon som krever spesielle tiltak.

Powered by Labrador CMS