Snipp, snapp, snute

Alt tyder på at et over hundre år langt eventyr går mot slutten. I mer enn 100 år har Store Norske satt sitt preg på svalbardsamfunnet i stort og smått. I innstillingen næringskomiteen la fram onsdag, går politikerne inn for å avvikle gruvedriften i Svea og Lunckefjell. Bare Senterpartiets medlemmer i komiteen gikk imot. Fakkeltog, lobbyvirksomhet og mange vektige argumenter for oppstart har ikke rokket beslutningstagerne. Dette er slett ikke et endelig punktum hverken for Store Norske eller gruvedriften på Svalbard. Gruve 7 skal fremdeles levere kull til energiverket i alle fall i ti framover, kanskje lenger.

Det har vært en tung høst med jobbing i motbakke for mange. De siste ukene har debatten og ordskiftet spisset seg til, uten at det har kommet nye løsninger ut av det. Den gedigne ryddejobben som skal gjøres etter avviklingen i Svea og Lunckefjell vil skape aktivitet og arbeid i flere år framover. Samtidig er det nå ekstra viktig å fortsette arbeidet med å satse på utvikling av ny næringsvirksomhet.

For å kunne satse for fullt på annen næring og utvikle den, er det helt nødvendig med infrastruktur som kan bære økt aktivitet og den belastningen den medfører. Et hanglende energiverk med et enormt behov for vedlikehold har for liten kapasitet til å forsyne byen med mer industri og arbeidsplasser som krever mye energi. Før ny energibærer kommer på plass må staten legge penger på bordet til et reservekraftverk som kan supplere når energibehovet øker.

Ny næringsaktivitet vil forhåpentlig også skape ikke-statlige arbeidsplasser. Disse arbeidstagerne har ikke rett på subsidierte boliger slik som ansatte i Store Norske, Longyearbyen lokalstyre (LL), Sysselmannen og staten. I tillegg må de betale skyhøye kommunale avgifter og strøm.

Statsbygg er i ferd med å bygge mange nye fine leiligheter til ansatte i (LL) og andre statsansatte. Det som blir igjen på markedet er i stor grad eldre leiligheter med stort vedlikeholdsbehov til svært høye priser. Dyre boliger og store boutgifter vil ikke gjøre det lett å få nyetablerere hit for å skape ny næring, eller få de som bor her til å skifte jobb. Hvordan tenker politikerne at familiesamfunnet skal utvikles? Er det riktig at de største arbeidsgiverne har subsidierte boliger eller må boligmarkedet gjennom en normaliseringsprosess og en annen fordeling? Vi er ved et veiskille der det er nødvendig å tenke nye tanker om hvordan byen og fremtiden skal bygges.