Kommentar:

Skader folks tillit til folkestyret

Man kan undre seg over hva politikerne tenker på når de holder den politiske diskusjonen hemmelig for publikum.

Bekrefter: Oppvekst- og kulturutvalgsleder Kristin Furu Grøtting (Ap) (i midten) bekrefter at utvalget møttes for å bli enige om innspill til høringen om nye forskrifter for barnehage og skole i Longyearbyen.
Publisert

Hemmelige møter mellom politikere og byråkrater må det bli en slutt på. Det synes heldigvis ingen å være uenige i, særlig ikke politikerne vi har intervjuet etter at det ble kjent at Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) i våres hadde ei møterekke som holdt den politiske diskusjonen gjemt for publikum.

Det er ikke slik det skal og burde være, det er bekreftet fra ekspert-hold.

Da OKU nylig skulle diskutere det som er en av de viktigste sakene for familier på Svalbard, nye forskrifter om barnehage og skoler, ble det ingen diskusjon. Man henviste til et notat man hadde blitt enige om, og hvor dissens ble nevnt i en bisetning. Vi får blant annet ikke vite hvilke partier som mener hva.

Saken gikk til lokalstyret, hvor enighetslinja fra lukkede rom hadde blitt raffinert siden sist, og manifesterte seg i et fellesforslag og tilhørende festtaler fra parti etter parti. Bare Høyre tok dissens på et mindre viktig sidepunkt. Saken handler om hvilken trygghet vi vil gi de som vokser opp i Longyearbyen. Hvilken forutsigbarhet om fremtiden vi vil gi de som vurderer å stifte familie her. Eller flytte hit med familie. Det er av stor interesse hva lokalpolitikerne mener om dette.

Så hvem tjener på å gjemme dette fra folk? Ingen er tjent med minste motstands vei til et regelverk som har så stor innvirkning på så mange. Hadde resultatet vært annerledes med en helt åpen prosess? Det kan ikke vi vite. Vi vet at dette har vært en udemokratisk og lukket prosess. Det er naivt å tro annet enn at resultatet hadde vært annerledes dersom møtene hadde vært offentlige. Det skader folks tillit til folkestyret.

Innbyggernes ombudsmenn og -kvinner skal i denne saken ha ros for én ting. De er helt åpne om hvordan de sviktet oppdraget. Vår fremste ombudsmann, lokalstyreleder Arild Olsen, skylder litt på byråkratene. Som i sin tur kan skylde litt på politikerne. Det kan være det samme. Poenget er at dette er en ukultur det ikke kan være noen forståelse for. Olsens selvkritikk i etterkant bærer et fromt løfte om bedring.

Det vil vise seg. Politikerne har såkalte arbeidsmøter om neste års budsjett 20. oktober og 3. november. I disse møtene legger «administrasjonssjefen (...) fram forslag til budsjett (...) før det gjennomføres et formelt vedtaksmøte», ifølge Longyearbyen lokalstyre (LL) sin beskrivelse av prosessen for inneværende års budsjett. Den ligner OKU-prosessen.

Det er ikke noe sakskart for disse møtene, ingen innkalling først eller protokoll i etterkant. Selv om administrasjonsutvalget (AU) 20. oktober og 3. november etter alt å dømme skal gjøre det samme som ifjor «når administrasjonen (går) gjennom sitt forslag til gebyrregulativ, driftsbudsjett og investeringsbudsjett. Dersom det er gjort politiske vedtak gjennom året som skal innarbeides i kommende års budsjett er disse tatt med. I arbeidsmøtene diskuterer så AU innretning, politiske føringer og prioriteringer som de ønsker skal innarbeides og legges til grunn i budsjett og økonomiplan. Dette gjelder både i gebyrregulativer, driftsbudsjettet og i investeringsbudsjettet. I tillegg utformes forslag til handlingsprogram for kommende periode».

Selvfølgelig er dette interessant for folk. Men det kommer vanligvis ingen og hører på. Det er sikkert litt kjedelig, men det er viktig. Derfor: Direktesend arbeidsmøtene i AU om budsjett. Det er sikkert litt jobb. Men gevinsten er stor og signaleffekten større.

Powered by Labrador CMS