Setter stopper for næring
Et tungvint byråkrati som gjør at prosessene tar altfor lang tid er det vi aller minst trenger nå.
Longyearbyen er inne i en krevende tid, der samfunnet er helt avhengig av nye næringer og ny næringsvirksomhet for at folketallet skal vokse og at tallet på nordmenn skal være stabilt.
Flere tiltak er allerede satt i gang for å få ny næringsutvikling i byen. Ny næringsrådgiver er ansatt i Longyearbyen lokalstyre og et Innovasjon Norge-kontor er nylig etablert i byen. 20 millioner kroner er bevilget spesielt for Svalbard for å sette fart i nyskaping og ny næringsvirksomhet.
Når regjeringen så sterkt ønsker å stimulere til ny næringsutvikling i Longyearbyen, er det betenkelig at et sett med nye leieavtaler for fast eiendom, utferdiget av Nærings- og fiskeridepartementet, skal sette kjepper i hjulene for nye prosjekter. De nye festeavtalene ble tatt i bruk i november 2015 etter at staten overtok grunneiendommen fra Store Norske. Disse hevder Sparebank1 Nord-Norge setter begrensninger på omsettelighet av grunn. Dermed ønsker ikke den lokale banken å gi lån til næringskunder som skal bygge på disse festetomtene.
Flere prosjekter står nå på stedet hvil. Næringsdrivende kommer ikke i gang med byggeplaner de har hatt i lang tid.
Mest sannsynlig er det storpolitikk og suverenitets-problematikk som slår inn når departementet ønsker en slik kontroll over kjøp og salg av eiendom. Avtalene som har vært gjeldende inntil nye trådte i kraft har fungert. Det kan i stilles spørsmålstegn ved om regelverket nå har blitt for strengt eller om banken har for høye krav til sikkerhet. Utenlandske kjøpere har også tidligere måttet ha godkjenning av departementet før de har fått avtale om tomtegrunn.
Et tungvint byråkrati som gjør at prosessene tar altfor lang tid er det vi aller minst trenger nå. Kanskje er det en god idé at Longyearbyen lokalstyre (LL) tar seg av den lokale forvaltningen av grunn slik de har diskutert. De som både har god kunnskap om planverket og kjenner Svalbard godt.
En uforståelig goddagmannøkseskaftpolitikk der staten gir med en hånd og stopper med den andre hånden, er i alle fall ingen tjent med. Aller minst Longyearbyen.
