Rett og galt med Longyearbyen

I forrige uke åpnet utstillingen «Folk om Longyearbyen som fysisk ramme» som er et samarbeidsprosjekt mellom LPO arkitekter og Svalbard Social Science Initiative (SSSI). Gjennom en rekke fokusintervjuer med folk i Longyearbyen har de publisert et materiale som er svært interessant, ikke bare for dem som planlegger her i byen, men også for alle byens innbyggere.

Hvis man dukker ned i materialet er det en rekke utsagn som bør vekke interesse. Blant annet er det flere som snakker om klassedelingen er stor og har økt de seinere årene. Det er stor forskjell fra dem som har gode faste helårsjobber, betalt bolig, bil og andre goder, til dem som må flytte opp til seks ganger årlig, som har det tøft på boligmarkedet, som har sesongbaserte jobber, som opplever at arbeidslivets normale regler ikke følges som på fastlandet. Eller som en har sagt: «Du har ikke en over- og en underklasse, men du deler folk opp i grupper på grunn av boligsituasjonen.»

Én har svart: «Jeg skulle ønske folk kjente rettighetene sine og at arbeidsgiverne fulgte reglene. Da ville det vært et mer rettferdig samfunn og alle ville følt at de er en del av byen, ikke bare de offisielt ansatte i fine boliger.»

For dem som har bodd her lenge og har Svalbard som sitt hjem er det mye frustrasjon over gjennomtrekk, turisme, søppel, styring og byråkrati. Stor utskiftning – at folk kommer opp hit, gjør en jobb og reiser igjen, at de ikke bryr seg om hvordan det ser ut. Men de uttrykker også stor frustrasjon over måten Svalbard styres på, eller sagt med en litt annen stemme: «Og så bør vi ha en egen Svalbardminister og ikke en jævla gjøk som skiftes ut flere ganger i året. Vi må ha en egen Svalbardminister som vi får snakke med!»

Et annet negativ trekk er at trafikk, bilkjøring og mangel på gang og sykkelveier. Det burde vært et eldorado for syklister, men mange mener det rett og slett er farlig å sykle på grunn av dårlig tilrettelegging. Eller som én sier: «Veldig mye av de godene vi har gjennom arbeidsgiver gjør at det kanskje ikke blir så mye til gode. Man kunne tenke noe mer fremtidsrettet i en liten by som vi er i. Hvis jeg skulle ønske meg en ting da er det at man hadde fått bilbruken markant ned.»

Men det er langt fra bare negativt om Longyearbyen. Alle setter pris på sjøområdet, dette er en viktig møteplass for alle, men det kunne vært lagt bedre til rette. Det er lett å komme i kontakt med folk, hyggelig folk, gode naboer, den fantastiske naturen, friluftslivet, hyttelivet og alle mulighetene man har til å utforske naturen.

«Det som er så flott med Longyearbyen er at man kjenner så mange her. Uansett hvor du går, treffer du kjentfolk. Hovedgata synes jeg er veldig fin, men det har vært planer om å gjør mye mer ut av gaten og det håper jeg blir noe av snart. Det skjer noe der. Det er der folk faktisk er.»

Materialet er tilgjengelig på LPO arkitekters nettsider.