Rett eller ikke

Sommerferie og snart nytt skoleår betyr alltid at noen flytter herifra. Alle som har bodd her en stund har kjent på den følelsen. «Turnoveren» de siste årene har vært på rundt 20 prosent. Statistisk sett betyr det at i løpet av fem år er «alle» innbyggere i Longyearbyen skiftet ut.

Det er alltid trist når noen reiser. Ekstra trist er det når noen som har et stort ønske om å bli værende ikke får muligheten. Trym har bodd i Longyearbyen hele livet og føler seg trygg i omgivelsene. Uten et videregående skoletilbud blir både han og familien nødt til å flytte og finne en fastlandskommune som kan gi ham skoleplass.

Longyearbyen skole er ikke pliktig til å gi Trym et skoletilbud. Tilbud om spesialundervisning gjelder bare i grunnskolen, ikke i videregående opplæring. Reglene om inntak på særskilt grunnlag gjelder heller ikke på Svalbard. Trym har Downs syndrom og har spesielle behov.

Kanskje er det for sent å få til en løsning fra høsten av, og kanskje har toget allerede gått for denne familien.

Saken er likevel et tankekors. Svalbard skal ikke være et livsløpssamfunn, men et levedyktig familiesamfunn. De siste femten årene har samfunnet utviklet seg med gradvis flere kvinner, flere barn og en svak økning i antall eldre. Det utløser dermed også andre behov til offentlige tjenester. Det er opprettet et begrenset lokalt tilbud om videregående opplæring selv om dette ikke er lovpålagt. Spørsmålet er om det også kan gis tilbud om spesialundervisning, utover det lovpålagte?

I kjølvannet av siste Svalbardmelding sa Regjeringen at det skulle gjøres avklaringer rundt Longyearbyen lokalstyres ansvar, spesielt innen lovverket for barn og unge. Denne saken viser tydelig at det er behov for justeringer og avklaringer for hva slags familiesamfunn dette skal være i fremtiden.

Vi oppfordrer Longyearbyen lokalstyre til å snu alle steiner og prøve å finne en løsning for Trym og familien, slik at de kan fortsette sitt aktive virke her.

Trenger vi et cruisetak?

Lørdag la MSC «Meraviglia» til kai i Longyearbyen, den største cruisebåten så langt. Med sine 4.500 passasjerer og 1.500 crew preget de bybildet denne dagen. Ifølge Visit Svalbard sine beregninger la de igjen rundt tre millioner kroner i løpet av sitt besøk. Det er gode penger for både turistnæringen og næringslivet ellers. Turismen skal være en av hovednæringene de neste årene, men selv reiselivssjefen ønsker velkommen en styring på hvor store cruisebåter vi skal ta imot i denne lille byen med rundt 2.200 fastboende. «...Tar vi ikke grep kan vi fort havne i en situasjon der kanskje opp mot 10.000 gjester kommer over havna på en og samme dag.Det sier seg selv at dette ikke vil være bra, verken for gjestene, lokalbefolkningen, eller bedriftene som skal betjene dem. Også omdømmet til reisemålet kan bli satt i spill.», uttaler han i en facebookdiskusjon om reiselivet denne uken. Dette er absolutt fornuftige betraktninger, også fra næringen selv, som støttes fullt og helt.