Ukens leder:
Raust samfunn?
Mens næringslivet kjemper for å komme tilbake til mer normale tilstander er det en gruppe blant oss som allerede har fått en endelig sluttdato.
De rundt 300 fastboende som kommer fra land utenfor EU/EØS faller utenfor og får ikke penger ved permittering. Frem til 20. juni har de fått innvilget krisedagpenger. Etter det er det slutt.
Slik er svalbardreglene og de vil ikke bli endret. Politikerne jobber heller ikke for en endring. Den ballen er lagt død.
Mange bedrifter har i det lengste forsøkt å skåne disse tredjelandsborgerne fra permitteringer, men så lenge reiselivet står i stampe og øya er stengt for turister vil det ikke bli noen bedring. Det er ingen jobber å gå tilbake til.
Men svalbardsamfunnet er tross alt et raust samfunn. Vi er faktisk landets rauseste. Hvert år troner vi på toppen av innsamlingsbarometeret i TV-aksjonen med innsamlet sum per innbygger. Vi gir og gir. Med glede.
Pengene går til gode prosjekter i inn- og utland. Til de som trenger dem.
Vi er kanskje ikke like rause når krisen kommer nær oss og inn i nabolaget?
Når koronapandemien slo inn i midten av mars ble det startet en Spleis for to filippinske arbeiderfamilier med til sammen seks barn. Pengene skal gå til husleie, strøm, mat og en ny start hvis de tvinges til å flytte. Tirsdag denne uken hadde spleisen kommet opp i 10.500 kroner.
Samtidig har folk åpnet lommeboken for byens hundegårder. Det er nå samlet inn 182.600 kroner til Svalbard Husky og 23.628 kroner til Svalbard Villmarkssenter, også via Spleis. I tillegg er det opprettet fadderordninger for hundene, og statens kompensasjonsordning er gjort gjeldende. Og forrige uke fikk de 800 kilo gratis hundefôr. Joda, vi er rause!
Jeg kan godt forstå fortvilelsen til familiene som står uten inntekt og må reise tilbake til hjemlandene sine. Konsekvenser vi ikke selv kjenner på kroppen har lett for å bare passere enten det er langt borte eller i samme by.
Det er fremdeles mange av oss som er i trygge jobber. Ingen statlige eller offentlige arbeidsplasser har permitteringer. Vi er mange som har mulighet til å hjelpe på en eller annen måte. Kanskje skal vi alle gå en runde til med oss selv for familiene som er rammet? De har noen tøffe måneder i vente og trenger vår støtte i en vanskelig tid, både moralsk og økonomisk.
