Noe for alle

Denne uken har vi laget Festival-spesial for å være med på å løfte kulturlivet. Vi som bor i Longyearbyen har et godt tilbud både innen kultur og sportslige aktiviteter gjennom hele året. Som kultursjefen sier i intervjuet i dagens avis så er Longyearbyen mest sannsynlig den plassen med høyest tetthet av arrangement om man ser det opp mot folketall.

Bare de siste par årene har enda flere festivaler kommet til; Matfestivalen, Kammermusikkfestivalen og Litteraturfestivalen. Veteranene Dark Season Blues og Polarjazz har gitt både fastboende og tilreisende store opplevelser i mange, mange år.

En av de som opptrer på det meste av det som er av festivaler er musiker Thomas Nilsen. Han beskriver byen i en enkel setning: – Det er korte avstander, enkelt å møtes og lavere terskel for å tørre å by på seg selv. I tillegg har vi verdens beste publikum i ryggen, sier han som bare er en av veldig mange frivillige som bidrar år etter år. Uten disse blir det ingen festivaler.

Mens dagene blir kortere og kortere, og mørket siger på, har vi mye kjekt i vente. Bare etter ferien har byen hatt besøk av en rekke forfattere under Litteraturfestivalen, blant dem Jan Erik Vold, Erlend Loe og Karin Fossum. Denne helgen holdt Ole Paus konsert i Svalbard Kirke. Før oktober er omme har vi hatt både Oktoberfestival, mat - og bluesfestival. Det er rett og slett ikke mulig for en liten lokalavis eller privatpersoner å få med seg alt.

Men er det plass til så mange festivaler og kan de klare seg økonomisk på litt lenger sikt? De er i alle fall avhengig av nok betalende publikum. Tidligere var Store Norske en stor bidragsyter til festivalene, nå er det i stor grad slutt på denne støtten. Ingen store aktører har så langt tatt deres rolle i å støtte kulturlivet. Korkpengene er en unik ordning, men her har også diskusjonen om å støtte kommersielle festivaler gått de siste årene. Årets tildeling er fremdeles ikke gjort.

Et Longyearbyen i endring vil sikkert også påvirke festivalenes besøkstall. Det kjøpesterke publikum er ikke lenger like stabilt. Høye bo- og levekostnader, flere lavtlønte og utenlandske fastboende gjør at mange må prioritere annerledes og ikke kan ta seg råd til kulturopplevelser.

Det rike kulturlivet og sosialt samvær er viktig i fire måneders mørketid. Det gir både bolyst og en fellesskapsfølelse. Det må ikke bli sånn at det i hovedsak er turister, tilreisende og de kjøpesterke som har råd til å være med på de store festivalene og å delta i kulturlivet.

Kultur gir oss viktig verdiskaping, samhold og identitet i en by som preges av stor inn- og utflytting.

Det legges ned utrolig mye dugnadsarbeid for dette rike fellesskapet som gir store ringvirkninger. Da bør også offentlige- og private aktører bidra.