Noe å bli husket for

Det er å håpe at Longyearbyen står først i køen når Norge skal bygge sitt første renseanlegg.

Publisert

Tidligere har vi skrevet om sentrale Høyre-politikere som syntes den rød-grønne regjeringens satsing på blant annet energiverket på Svalbard egentlig var ganske puslete. I 2012 uttalte Nicolai Astrup at «alt ligger til rette for et nytt og moderne kullkraftverk med full rensing». I fjor, etter valget da Høyre kom til makten sammen med Fremskrittspartiet og med støtte fra mellompartiene, ble det hele moderert. 8. oktober i år fikk vi vite at regjeringen vil ha spleiselag når kraftverket i Longyearbyen skal renoveres. Spleisen går ut på at regjeringen går inn med to tredeler og at Longyearbyen lokalstyre må dekke resten.

Den samme Astrup sa til Svalbardposten i fjor at det er veldig mye som ligger godt til rette for CO2-fangst på Svalbard, men dette er ikke nevnt i forslaget til statsbudsjett for 2015. Lokalstyret er skuffet over den manglende satsingen på CO2-rensing i tilknytning til det forurensende kullkraftverket. I tillegg er man ved Universitetssenteret på Svalbard, som faktisk forsker på- og driver testing av lagring av CO2 i bakken, naturlig nok skuffet. Heller ikke dette er nevnt i regjeringens forslag, og Unis må søke andre samarbeidspartnere. Blant de som kanskje vil støtte det videre arbeidet er EU, i tillegg til forskningsrådet. Det er i så fall ikke første gangen at norske prosjekter må hente støtte utenfor norskegrensa.

Faktum er imidlertid at Longyearbyen er et laboratoium med alle ledd av prosessen, fra forbrenningen av kull for å skaffe strøm og varme til innbyggerne, til lagring i bakken. Få kilometer unna ligger brønnene som mates med CO2, og som kunne vært et bidrag til den norske månelandingen. Likevel var det en god nyhet for verden at noen lykkes å hente ut karbondioksider fra røykgassen som oppstår. Kullkraft er verstingen når det gjelder utslipp.

Men kullkraft er enn så lenge den eneste stabile energikilden i Longyearbyen med mindre man ønsker å fyre med dieselaggregater. Og det rimer dårlig med verstingkraftverk på Svalbard som har høy miljøprofil. Derfor er det å håpe at Longyearbyen står først i køen når Norge skal bygge sitt første CCS- renseanlegg (carbon capture and storage). Trøsten er at det ikke lenger nytter å skylde å manglende teknologi. Den er hyllevare, den fungerer i Canada, og den blir garantert også etterhvert billigere. Og ikke minst er det en god ting for en regjering å bli husket for. En av de bedre.

Powered by Labrador CMS