Mer søppel og matavfall
Flere besøkende betyr også mer avfall og større belastning på naturen.
Mandag starter skolen igjen. Ferien er over, de fastboendene kommer tilbake og Longyearbyen kommer sakte, men sikkert tilbake til «normalen». Flere og flere besøker Svalbard, både turister, forskere og politikere. Interessen er økende både for hvordan det er å bo her og hvordan klimaet påvirker øygruppen.
Turistnæringen, og også mange av de fastboende er opptatt av at dette skal være en bærekraftig destinasjon som tar vare på miljøet og tar hensyn til folket. Flere besøkende betyr også mer avfall og større belastning på naturen. En isolert øy, som Svalbard, veldig langt fra alt av forbrennings- og gjenvinningsanlegg betyr at det meste må skipes tilbake til fastlandet etter at det er sortert her. Renovasjonsgebyret i Longyearbyen er dyrest i Norge per person.
Det gjøres mye lokalt for å samle inn skrot og søppel langs strendene rundt Svalbard. Sysselmannen har sine årlige søppeltokter som de har hatt i mange år. «Aktiv i friluft» har tatt initiativ til flere lokale søppeltokter i sommer og høst. Skoleelevene skal også for første gang være med på søppeltokt. Det er med på å skape bevissthet også hos de unge.
Men det finnes ingen panteordning. Alle plastflasker må kastes i restavfallet som skipes tilbake til fastlandet. Matavfallet skal kastes i matavfallskvernen som er installert i alle husholdninger. Stikkprøver har vist at halvparten av matavfallet likevel blir kastet i restavfallet og er med på å øke mengden søppel som må sendes til fastlandet. Avløpet sleppes deretter urenset ut på 60 meters dyp. Kloakken går samme vei.
Benjamin Vidmar i Polar Permaculture Solutions brenner for at avfallet vi skaper skal brukes igjen til å dyrke mat lokalt. Han ser muligheter i det meste. Å dyrke lokal mat i Arktis er utfordrende på veldig mange vis, ikke minst når det gjelder regelverk. Arbeidet han har startet med å gjøre matavfall fra byens restauranter om til næringsrik jord og dyrke urter og mikrogrønnsaker har fått mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. For at vi ikke skal bli «klassens versting» må det gjøres mer for å redusere søppelmengden, og vi må bli bedre på renseprosesser og gjenvinning lokalt.
