Mangelfulle kart

Kartverket avsluttet nylig årets tokt ved Svalbard. I løpet av noen hektiske uker har «Hydrograf» drevet med kartlegging i Hinlopenstretet, Dicksonfjorden og Ekmanfjorden, i tillegg til området fra Hornsund til Sørkapp. Til nå i år er det meldt inn 300 nye– eller endrede grunner ved Svalbard. Årsakene er flere, blant annet at det skjer endringer i fjordene som følge av at sedimenter flytter seg, at nye områder blir tilgjengelige eller at områder ikke har vært tilstrekkelig kartlagt tidligere. Det er ingen tvil om at Kartverkets arbeid er viktig, men det skjer langsomt. Altfor langsomt ifølge lostjenesten, som har som ansvar å sørge for sikker sjøtrafikk.

Når Kystverket trekker fram mangefulle sjøkart på Svalbard som en utfordring for lostjenesten og bruker utsagn som akutt, skal man lytte. På egne nettsider skriver lostjenesten at det i dag ikke finnes fullverdige oppmålinger for sjøkart for Svalbard-området. Selv om Kartverket i sommer laget oppdaterte digitale sjøkart for enkelte områder av Isfjorden, er det fremdeles lenge til det er tilfredsstillende. «Det er rett og slett store sjøområder som er tomme i kartet», skriver Kystverket i en artikkel publisert denne måneden. Kystverket slår videre fast at det vil «ta årtier før kartene ved Svalbard er fullgode», og at gode kart er et viktig redskap for å kvalitetssikre kunnskapen og dermed tjenesten, erfarne loser til tross.

Det har vært en tankevekker å stå på brua på turistbåter og forskningsskip i sommer og se kartplotteren vise at vi befinner oss langt inne på en isbre. I noen tilfeller har det dreid seg om at brefronten har trekt seg tilbake en kilometer. Da er det lettere å forstå hvorfor turistbåten «Langøysund» som har dagsturer fra Longyearbyen, grunnstøtte i Borebukta i mai i år.

Men det er også klart at vi snakker om en potensiell risiko, og det er nettopp denne risikoen man ville til livs da losplikten ble innført i 2012. En annen side er at skipstrafikken øker, og at det gjelder skip i alle størrelser. Lostjenesten forbereder seg til 2015 og er nå i ferd med å lære opp nye loser i tillegg til de ti som i dag har Svalbard som arbeidsområde. Kartverket er opptatt av å fortelle om sine aktiviteter på Svalbard, og er også avhengig av å opplyse om nye resultater fra toktene. Skal vi tolke Kystverket er det imidlertid en kamp mot klokka, og under alle omstendigheter et høyst langvarig oppdrag. Det krever prioritering av ressurser og trafikkerte områder.