Liten interesse?

Denne uka ble innbyggerundersøkelsen i Longyearbyen presentert. Undersøkelsen viser at innbyggerne i stor grad er fornøyd med det offentlige tilbudet (se sak side 4-5), og at vi her ligger over landsgjennomsnittet. Dette er en god tilbakemelding fra brukerne, og ikke minst til tannlegetjenesten, som scorer aller høyest blant tilbudene. Undersøkelsen viser også ting vi si kanskje visste; at skrot og vilkårlig plassert utstyr skjemmer og irriterer, og at opprydding blir satt pris på. Det er i det hele tatt mye å ta fatt i for Longyearbyen lokalstyre og lokalpolitikerne, men det er et problem: svarprosenten.

Av totalt 1.193 utleverte spørreskjema, kom det inn 257 svar. Det utgjør beskjedne 22 prosent, og vil for såvidt være nok til å gi et statistisk grunnlag forutsatt at fordelingen mellom de ulike gruppene i Longyearbyen er noenlunde jevn. Likevel er det vanskelig å se for seg at politikerne, som skal bruke dette som et styringsdokument, kan være fornøyde med en såpass lav svarprosent. Det er vanskelig å fastslå en årsak til den dårlige responsen. En grunn kan være at undersøkelsen var omfattende med tilsammen 119 spørsmål, og derfor krevde for mye tid. En annen kan være at folk flest ikke bryr seg. Politikerne bør uansett reflektere over legitimiteten Longyearbyen lokalstyre i så fall har blant innbyggerne i lokalsamfunnet.

Folk flest er flinke til å stille på ulike arangementer, men når det kommer til å bruke sin rett til medbestemmelse, faller mange av. Dette er Svalbards demokratiske problem. Etter lokalstyrevalget i 2011 var Arbeiderpartiet fornøyd med en økning i valgdeltakelsen på 17 prosentpoeng, sammenliknet med forrige valg. 57 prosent av de stemmeberettigede gikk til valgurnene i Longyearbyen, inkludert 16- og 17-åringer som var med forsøksordningen. Det er ingen tvil om at dette er en god framgang, men fremdeles er det godt under landsgjennomsnittet i kommunevalget, som var på 64,2 prosent. Også fylkestingsvalget som normalt trekker færre velgere, hadde større deltakelse.

Jeg har tidligere pekt på at mange velgere ikke har noe forhold til lokalpolitikken på Svalbard, men jeg tror samtidig at lokalpolitikerne har et større ansvar. Hvor ofte ser vi for eksempel en politisk debatt i offentlighet her? Problemstillingene er stort sett avklart når behandlingen skjer i AU og lokalstyret. Det gjør politikk mindre spennende for folk flest.