Kulturtilbudet er viktig for folkehelsa

I en liten times tid mandag kveld var koronapandemien nesten glemt mens standup-komikeren Christer Torjussen underholdt fra scenen. Det var nesten bare coronaen han drakk som minte oss på realitetene mens latterkulene jaget gjennom salen.

Å bo på en øy på 78 grader nord, som i en periode praktisk talt var stengt for besøkende, og som har satt store deler av næringslivet ut av spill, har vært en stor påkjenning for mange bedrifter og lokalbefolkningen. Permitteringer og uvisshet i lang, lang tid har satt sine spor. Vi har ikke oversikt over langtidsvirkningene i samfunnet, men det er helt klart at det er og kommer til å bli tøft å bo på en såpass isolert plass gjennom en lang mørketid. Vi har ikke mulighet til å sette oss i bilen og kjøre til nabobygda for litt avveksling, eller besøke slekt og venner.

Vi vet heller ikke hvordan flytilbudet blir i den kommende lavsesongen. Med mindre turister er sannsynligheten for at det blir færre flyvninger relativt stor. Det er i alle fall noe flere frykter.

Vanligvis er mørketiden en veldig sosial tid med et rikt kulturtilbud. Denne høsten blir annerledes. To festivaler er allerede avlyst og vi må leve med usikkerheten rundt sårbarhet og innreiserestriksjoner. Stengt treningsrom i perioder, reduserte åpningstider i svømmehallen og strenge smittevernregler for all annen aktivitet vil begrense oss utover vinteren når det blir færre muligheter for uteaktiviteter.

Hva som skjer med de kommende festivalene over nyttår vet vi foreløpig ikke så mye om. Men vi må nok belage oss på at koronapandemien vil sette sitt preg på livet i Longyearbyen i alle fall i et år fram i tid, kanskje lenger.

Longyearbyen lokalstyre (LL) og lokale politikere har hatt en rekke møter med sentrale myndigheter, og to ministere og flere andre politikere har besøkt øya. Også denne uken.

Vi er utålmodige og etterlyser nå konkrete tiltak for Svalbard som er hardest rammet fordi så store deler av næringslivet er basert på reiseliv. Det mest konkrete etter krisepakkene vi fikk i vår, er pengene som er lagt på bordet til hjemreiser for tredjelandsborgerne. Det gir ingen optimisme eller større bolyst for oss som blir igjen.

Folkehelsa er viktig. Den må pleies både fysisk og psykisk. De som styrer dette samfunnet og sentrale myndigheter som bevilger penger har et ekstra stort ansvar denne vinteren med å legge til rette for trivsel og bolyst så langt det lar seg gjøre. Fire måneders mørketid kan bli svært tung i år uten ekstra penger og tiltak som kan lyse opp i hverdagen. Så har vi selvsagt alle og enhver et ansvar for oss selv og de rundt oss til å skape gode møteplasser og se hverandre, selv om det til tider kan se mørkt ut.