Kontroll

Leder – 30. november 2012

Publisert

Det er åpenbart et økende behov for å holde et øye med alle oss som beveger oss rundt her på øyriket. Tidligere i høst skrev vi om hvordan Kystvakten i sommer nærmest drev snittflyging over en skokk turister og en flokk hvalross på Torellneset på sørvestsiden av Nordaustlandet. Denne uken kan vi føye til Kystvaktens eventyr over en enslig isbjørn i drivisen ved Sjuøyane. Også denne gangen bivånet av en skokk cruiseturister. Norske myndigheters oppørsel tar seg dårlig ut overfor miljøbevisste turister. Ikke minst fordi hvalross og isbjørn er polare symboldyr. Hvalrossen ble totalfredet i 1952, etter århundrer med brutal masseslakt. Isbjørnen i 1973, også den etter flere hundre års nådeløs jakt. At kontroll kan være nødvendig, er så sin sak. Problemet er at kontrolløren ofte er en større trussel enn den som kontrolleres.

Hvorfor Kystvakten, av alle, har lagt om sin kontrollvirksomhet til også å gjelde turistaktiviteten, er uklart. Særlig fordi Svalbard-øyene og de nære havområdene så langt har vært Sysselmannens territorium. At Kystvakten selv, og sysselmann Odd Olsen Ingerø, bedyrer at det ikke er innført et nytt kontrollregime, hjelper lite. De to hendelsene i sommer forteller nemlig noe annet. Begge kunne forblitt ufortalt, hadde det ikke vært for to svenske turistguiders behov for å si fra. Selv ønsker de ikke publisitet om hendelsene. Noe som kan skyldes at det svenske turistoperatørselskapet de er engasjert av, ikke ønsker å havne i noen form for konflikt med norske myndigheter.

Det underlige i begge sakene er at de synes å ha skjedd ut fra innfallsmetoden, uten overoppsyn av polititjenestemenn eller andre med myndighet. Flymannskapet har fanget opp kommunikasjon mellom turistguider og moderfartøy, og bestemt seg for å sjekke hva som foregår. Resultatet av lavtflygingen over hvalrosskolonien førte til at dyr ble skremt på havet, og at turistene fikk demonstrert hvordan man ikke skal oppføre seg overfor fredete dyr. Kystvakten har siden innrømmet at flyet gikk altfor lavt, og at det ikke skal gjenta seg. Særlig ikke over et sted en koloni hvalrosser har som hvileområde.

Når det gjelder hendelsen i isen ved Sjuøyane tre uker senere, tyder mye på at Kystvakten ikke kommer til å endre sine rutiner. Tvert imot velger ansvarlig orlogskaptein i Kystvakten å rette pekefingeren mot det svenske turistselskapet, og påstå at det er de som ikke kan oppføre seg. Flymannskapet hadde nemlig sett de fem gummibåtene ligge spredt «rundt en svømmende isbjørn». Å omringe en forsvarsløs isbjørn på svøm, er dødssynd nummer én i turistbransjen. Det er derfor ingen grunn til å feste lit til orlogskapteinens forklaring, selv om den er avgitt skriftlig til Sysselmannen. Selv sier orlogskapteinen at dette er hva han er blitt fortalt av flymannskapet. To forhold tilsier at observasjonen er tvilsom: For det første fordi flymannskapet aldri rapporterte dette verken til Kystvakten eller til Sysselmannen. For det andre at hendelsen heller ikke ble fotografisk dokumentert.

Noen bør ta seg en prat på kammerset, for å bli enige om hvem som skal gjøre hva. Det vil gjøre livet så mye fredeligere for tobeinte – og alle andre som kan krype og gå.

Birger Amundsen

Powered by Labrador CMS