Kommentar:

Klipp og lim om Svalbard

Det er ingen grunn til å bli optimist etter å ha lest Hurdalsplattformen.

Lite nytt fra sørfronten: I går la disse to herrene fram Hurdalsplattformen. Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum hadde lite nytt om Svalbard.
Publisert

Onsdag klokken 14.00 slapp den nye regjeringen Hurdalsplattformen. Som innbygger i Longyearbyen knyttet deg seg en viss forventning til hva distriktet Svalbard ville bli tilgodesett av ord. Av erfaring burde man ikke ha store forventinger, for følelsen av å være glemt av stat, forvaltning og politikere har vært gjennomgående i lang tid og spesielt under pandemien. Når vi ikke har vært glemt har det vært når Staten har kommet med forslag om nye lover og forskrifter, ta fra utlendingene stemmeretten, strammere miljølovgivning, fjerne hjelp til vanskeligstilte barn, vern og feltforskriften.

Men tilbake til selve erklæringen. Det er raskt å søke seg gjennom de over 80 sidene med ord, for ordet Svalbard dukker ikke ofte opp. «Hele» fem ganger. Mesteparten er klippet direkte fra Arbeiderpartiets partiprogram. Senterpartiet hadde ikke noe om Svalbard i sitt partiprogram. De har heller ikke vist gjennom Hurdal-forhandlingene at de har noen interesse for Svalbard. Det er merkelig når de her i avisen har hevdet at de er partiet som har gjort mest for Svalbards befolkning.

«Svalbard har stor strategisk betydning for Norges muligheter i nordområdene og Arktis, og svalbardpolitikken er derfor en viktig del av regjeringens nordområdepolitikk. Regjeringen vil opprettholde norsk bosetting på Svalbard

Så regjeringen vil opprettholde en norsk bosetting. Hvor mange skal det være? Hva skal vi leve av?

«Videreutvikle Svalbard-politikken på en måte som sikrer norske interesser og norsk bosetting, og ivaretar en bærekraftig utvikling i Arktis.»

Regjeringen har de siste åtte årene strammet grepet om Svalbard og kjørt en politikk som ofte har kommet i konflikt med lokalbefolkningen. Overføringen over statsbudsjettet har vært stabil og det blir de neste år også. Til sammen overføres det 600 millioner kroner. Mesteparten går til beredskap og redningstjenesten, men også Longyearbyen lokalstyre får en god del av summen. Vi kan vente i spenning på om vi får den samme Svalbard-politikken eller om det blir forandring. Det får vi vite når avgjørelsene om stemmerettsspørsmålet, hjelp til vanskeligstilte barn, strengere miljølov og den nye feltforskriften kommer.

«Satse på romindustrien, blant annet gjennom aksen Andøy–Narvik–Tromsø–Svalbard. Vi vil arbeide for et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø og et nasjonalt 14 innovasjonssenter for rombasert virksomhet på Andøya, og utnytte næringspotensialet i at Andøya Spaceport nå realiseres.»

Vanskelig å se hva dette gagner Svalbard, men det er ikke tvil om at mulig ny næring kan være innen teknologi og digitalisering. Forskningsmiljøet ved Unis og i Ny-Ålesund bør kunne dele sin kunnskap i en framtidig romindustri. Vi har høyteknologisk næringsvirksomhet på Svalbard og mer kan komme.

«Starte omstillingen til et fornybart energisystem på Svalbard på en måte som er i tråd med stedets behov, muligheter og miljømål.»

Det er ikke noe nytt i at vi skal ha en energiomstilling, men skulle ønske det kom en litt mer forpliktende formulering. I forslag til statsbudsjett har Longyearbyen lokalstyre fått oppdraget med å utrede hvordan og hva den nye fornybare energiforsyningen skal være.

Det virkelig store spørsmålet til den nye regjeringen er hvordan bosettingen skal opprettholdes, hva skal de leve av og hvilken næringspolitikk skal gjelde her. Når de bruker klipp og lim-teknikken fra Arbeiderpartiets partiprogram, kunne de også ha tatt med dette punktene i programmet. For der omtales næringspolitikken: «Den videre utviklingen av næringslivet på Svalbard skal ha fokus på at man kan tilby stabile og attraktive helårsarbeidsplasser, med ordnede lønns- og arbeidsvilkår gjennom hele verdikjeden.»

Det er det minste vi kunne forvente av den nye regjeringen.

Powered by Labrador CMS