Ja til vern – men til hvilken pris?

Forrige uke gikk høringsfristen om utvidelsen av Nordenskiöld Land nasjonalpark ut. Sysselmannen mottok 37 uttalelser. Av dem var 13 fra lokale lag, foreninger og næringsaktører og 11 fra privatpersoner.

Samtlige høringssvar sier de ønsker et godt vern av Svalbard-naturen. De uttrykker anerkjennelse av formålet med utvidelsen av nasjonalparken og støtter at dyrelivet skjermes mot forstyrrende ferdsel.

Men her stopper også enigheten fordi både foreninger, politikere, næringsvirksomhet, forskning og reiseliv mener at verneplanen kan bli for inngripende. Lag, foreninger og fastboende i Longyearbyen mener at ferdsel for fastboende bør skjermes fra de strengeste verneforslagene. Her snakker vi blant annet om ferdsel i Rindersbukta. At man må kunne kjøre et stykke ut på isen fra Blåhuken og østover mot Svea av sikkerhetshensyn. At det ikke skal være søkeplikt for å krysse Van Mijenfjorden på korteste farbare vei. At forbudet mot motorferdsel i Fridtjovhamna fjernes for fastboende. Pluss en rekke andre forslag til oppmyking av strenge verneregler for fastboende.

I selve verneplanen er det tatt lite hensyn til fastboende selv om følgende paragraf i «lov om miljøvern på Svalbard» står: Lov om Miljøvern på Svalbard § 81: Det skal fastsettes forskrift etter første ledd bokstav a der fastboende sikres en mer omfattende adgang til motorferdsel enn tilreisende. Begrensninger i fastboendes motorferdsel må være begrunnet i miljøvernbehov knyttet til Svalbard, eller i behov for å skille motorisert og ikke-motorisert ferdsel.

Ved tidligere anledninger har miljøvernavdelingen hos Sysselmannen argumentert med at det siden slutten av nittitallet har vært bred enighet på Stortinget om at miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt mellom miljøvern og andre interesser. Det er likevel merkelig at det ikke ble tatt hensyn til § 81 da høringsdokumentet ble utarbeidet. Selve forslaget burde tatt større hensyn til lokalbefolkningens ønsker. For mange er muligheten til å kunne ferdes på en ansvarlig måte i Svalbards villmark et av hovedargumentene for å bo her oppe. Blir denne muligheten innskrenket vil det også sette sitt preg på utviklingen av svalbardsamfunnet.

Eller som en som har bodd her i flere tiår forundret spurte om: Hva er det egentlig Norge vil med Svalbard?

Reiselivsnæringen uttrykker også en rekke bekymringer i sine høringsuttalelser. Omstillingen i reiselivet til mer natur- og opplevelse-baserte konsepter for mindre grupper har gjort at ferdsel er en forutsetning for næringsaktivitet og verdiskapning, og naturverdiene og opplevelsene er det viktigste innholdet i produktene. Og reiseliv skal jo være et av de store satsningsområdene i framtida.

Og helt til slutt: Hvorfor har ikke verneforslaget vurdert virkningen for de 100 utmålene som finnes innenfor verneområdet? Det får vi komme tilbake til.