Hurtigruten i hardt vær
Det er svært trist og vanskelig å forstå at det største reiselivsselskapet, som også tjener store penger på sine hoteller og annen virksomhet på Svalbard, ikke har bedre oversikt og kontroll over sine leverandører og samarbeidspartnere.
Åpningen av det nyrenoverte Polarhotellet er feiret med konsernledelsen og stor festivitas med gjester fra både fjern og nær. Det siste året har Hurtigruten Svalbard brukt rundt 200 millioner på å pusse opp. I mai 2017 skrev Svalbardposten om planene for renoveringen av Funken Lodge, Ingeniør G. Paulsen IGP og Polarhotellet, som også skulle utvide med flere rom. Konsernsjef Daniel Skjeldam sa den gangen at dette var den største reiselivsinvesteringen på Svalbard noensinne og at det ville løfte kvaliteten og sikre en bærekraftig vekst i reiselivet på Svalbard.
I 2017 hadde selskapet en driftsinntekt på nesten 300 millioner kroner og et resultat på rundt 25 millioner kroner. Med et slikt overskudd har de i høyeste grad råd til anstendige arbeidskontrakter. De endelige tallene for 2018 er ikke offentlige ennå, men selskapet sa til avisen i august at de forventet et enda bedre år.
Arbeidstilsynet var på tilsyn på Polarhotellet den 29. januar sammen med Sysselmannen og Skatteetaten. Arbeidsforholdene var så kritikkverdige at Arbeidstilsynet har gitt Hurtigruten Svalbard et gebyr på 100.000 kroner, og et aserbadjansk firma 50.000 kroner. De avdekket en rekke kritikkverdige forhold. (Se sak side 3).
Det er svært trist og vanskelig å forstå at det største reiselivsselskapet, som også tjener store penger på sine hoteller og annen virksomhet på Svalbard, ikke har bedre oversikt og kontroll over sine leverandører og samarbeidspartnere. Billig arbeidskraft og dårlige arbeidsforhold står overhode ikke i stil med det glansbildet Hurtigruten ønsker å vise fram.
Miljøvennlige hybridskip og plastforbud i festtaler veier absolutt ikke opp for rovdrift på arbeidskraft.
Flere av Hurtigrutens skip benytter utenlandsk arbeidskraft. Vi forutsetter at reglene for arbeidslivet følges og at det ved kontroll ikke blir avdekket graverende forhold slik som ved Hurtigrutens hotelloppussing i Longyearbyen.
Selskapet har lagt seg flat og tar kritikken på høyeste alvor. Vi forventer at selskapet tar tak i disse utfordringene på en ordentlig måte og også går nøye gjennom hvilke firma de engasjerer. Å bruke lokale firma med verdifull lokal kompetanse vil høyst sannsynlig gi høyere kostnader, men det har også Hurtigruten råd til. Dette vil også styrke lokal kompetanse og gjøre lokale firma mer konkurransedyktige.
Det er ikke nok å være pengemaskin og skape lokale arbeidsplasser. Det er like viktig for selskapet å ha stolte medarbeidere, bygge gode relasjoner til lokalbefolkningen og være et ansvarlig selskap som kan gå foran som et godt eksempel.
