Hellig land

Det hviler et tungsinn over landet. En nedstemthet som ikke har utspring i folket som bebor Svalbard, men fra sørlige pessimister. Folk som har gitt Svalbard rollen som Det hellige land. Sant nok er Spitsbergen såpass besudlet at det knapt regnes som hellig, ifølge menigheten, og at det derfor ikke er grunn til spesielle tiltak. All oppmerksomhet rettes derfor mot øst. Mot Nordaustlandet, Edgeøya, Barentsøya, Kongs Karls Land, Tusenøyane – og alt annet av øyer, holmer og skjær. Ja, endog hav.

Yppersteprestene i menigheten, som har tatt på seg oppgaven med å holde smuss og elendighet unna dette hellige landet, klumper seg gjerne i godt tempererte kontorer i Tromsø, Trondheim og Oslo. Der sitter de og bekymrer seg, mens de forfatter notater, utkast og uttalelser over hva det nå måtte være. At noe skjer med klima er et faktum. Hvorvidt det er menneskeskapt eller en naturlig del av globale svingninger, blir ikke lenger like bombastisk fastslått som de ble det for få år siden. Vi som bor her ser forandringene. At det er mindre is i havområdet rundt Svalbard, at fjorder ligger svarte vinteren gjennom. Og at breene trekker seg tilbake.

Vi ser alt dette, og hva så? Hva kan vi bidra med for å senke temperaturen? Hjelper det om vi alle flytter sørover, og lar landet ligge øde? Neppe. Hjelper det om vi holder oss i ro, og slutter å ta oss rundt i landet? Nix. Så vil det selvsagt være noen, der sør, som nok vil påpeke at med en slik holdning går det rake veien til helvete. Alle monner drar, osvosv. Og at vi alle kan bidra – til å senke temperaturen. En grad her, og en grad der osv.

Av en eller annen grunn har Norsk Polarinstitutt, Direktoratet for naturforvaltning – og gud bedre også Miljøvern­departementet, fått det for seg at redningen ligger i øst. Bare vi slutter å trakke rundt i øst, så vil det meste bedre seg. Og om det ikke bedrer seg, kan visse utvalgte bruke områdene som referanse for verdens elendighet. Det hellige landet i øst representerer selveste 0-punktet. Eller som Polarinstituttet uttrykker det i «en uttalelse» til Sysselmannen: «Arktis gjennomgår i dag de raskeste og sterkeste klimaendringene på kloden. Innenfor Arktisk fremstår Svalbard som et område hvor endringene skjer enda raskere enn i Arktis for øvrig. Svalbard er i en slik sammenheng av uvurderlig verdi for samfunnet som referanseområde for disse allerede pågående globale miljø- og klimaendringene. Særlig østsiden av Svalbard med havområder er et nøkkelområde for studier av klimaendring.»

Presteskapet mener at trakk av oss få som holder til i landet, og de mange som ikke gjør det, ødelegger referansen. 0-punktet. Vi må holdes unna. At presteskapet, under sine velsigningsturer for å beskue elendigheten, gjerne kommer durende med atskillige hestekrefter i ryggen, for så være. Det er i det godes tjeneste, tross alt.

Vi bøyer oss i ydmykhet. Men kjenner at det bevrer.

Birger Amundsen