Frivillighet blir satt på prøve

16. Dark Season Blues festivalen gikk av stabelen denne helgen. Så langt sier arrangørene at det endte med et skikkelig økonomisk mageplask, slik de fryktet. Forhåndssalget av billetter var dårligere enn tidligere år og det skulle mye til for å ta igjen det tapte. Hvor mye hotellnæringen tjente på langhelgen har vi ikke tall på, men de fikk helt klart solgt flere overnattinger enn de ville gjort uten en attraktiv festival i byen.

Et stort apparat av frivillige stiller opp år etter år for de lokale festivalene og de som sitter i styre og stell tar også på seg et stort økonomisk ansvar. Det dårlige billettsalget og mindre sponsorinntekter enn tidligere tror vi vil endre viljen til innsats.

Longyearbyen har forandret seg. Byen har ikke lenger like mange pengesterke familier som har jobber i godt betalte industrijobber. Andelen nordmenn går stadig nedover og byen har flere og flere arbeidstagere med dårligere betalte deltidsjobber i turistvirksomhet. For noen vil en konsertbillett en lørdagskveld gripe sterkt inn i matbudsjettet. Mange studenter tar seg heller ikke råd til å bruke pengene sine på kulturopplevelser. Det er lokalbefolkningen som svikter festivalene. Men det kan ikke komme helt uventet på arrangørene. Dette har vært en utvikling de siste årene og vil fortsette i samme spor framover.

Det er selvfølgelig flott å ha et så rikt kulturtilbud som vi har, men det er neppe plass til alle. Det er markedet som bestemmer her også.

De som virkelig tjener penger på festivalene og frivilligheten er reiselivet og de som driver med overnatting; hotellene, Airbnb og andre. Det er de som bør være mest bekymret for om de lokale festivalene forsvinner.

Denne høsten har vi hatt litteraturfestival, oktoberfestival, matfestival, bluesfestival og snart er det korfestival. Det er klart disse generer mange gjestedøgn, mye aktivitet og penger i kassa. Den største reiselivsoperatøren Hurtigruten nyter også godt av at de lokale korene stiller opp og arrangerer konserter sammen med tilreisende kor. Det er positivt at frivilligheten står så sterkt i lokalsamfunnet, men det er ikke like motiverende når pengene stort sett går til utenlandske eiere og lite eller ingenting går tilbake til lokale lag og foreninger som stiller opp.

Tapet av norske industriarbeidsplasser og satsingen på turisme og forskning gir en helt annerledes sammensetning av befolkningen. Det at vi er over 50 nasjoner som bor i byen er berikende og bra på veldig mange måter, men er det i tråd med svalbardpolitiske mål? Det er vi mer i tvil om. Det ser heller ikke ut som det blir satt inn tilstrekkelige tiltak som vil snu denne utviklingen.

Frivilligheten blir satt på prøve og den varer ikke evig.