Felles ansvar

Liten eller stor bedrift. Det er ikke det som skal avgjøre om en arbeidstaker skal ha ordnede og anstendige arbeidsvilkår. Det bør være et krav både i den minste og den største bedriften.

Publisert

I forrige uke skrev vi om de to thailandske kvinnene Maneesita Jaidee og Wilaiwan Donkeawprai, som måtte reise fra byen. De fortalte at de hadde jobbet ti timers dager, seks dager i uka, hadde fått arbeidskontrakter på et språk de ikke forstod og en lønn etter skatt på 10.000 i måneden pluss bolig. De to ble sendt hjem av arbeidsgiver fordi han mente de ikke hadde de kvalifikasjonene de hadde oppgitt.

Uakseptable arbeidsvilkår var et tema på folkemøtet da saksordfører for Svalbardmeldinga, Trine Skei Grande (V), besøkte Longyearbyen. På møtet advarte Svein Jonny Albrigtsen om at det foregår sosial dumping her, og fortalte om arbeidere som er redde for å organisere seg. Albrigtsen er selv tillitsvalgt og styremedlem i Gruveklubben i Store Norske.  At sosial dumping kan forekomme også på Svalbard, bør ikke komme som noen overraskelse på noen. Svalbardposten har også tidligere skrevet om at det skal ha foregått sosial dumping i renholdsbransjen. Allmenngjøring av tariffavtaler er et vern mot sosial dumping som er innført på fastlandet for noen bransjer etter den store arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa startet for noen år siden. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om blant annet arbeidstid gjelder for alle arbeidstakere, uavhengig av hvilken bransje man jobber i og om man er organisert eller ei. Om man kan kalle det sosial dumping, kan det være ulike meninger om. Verken i saken om de to thailandske kvinnene eller tilsvarende saker trenger det å være snakk om bevisst utnytting av arbeidskraft. Det kan like godt skrive seg fra manglende kunnskap om lov- og regelverk og kommunikasjonssvikt.

Uansett handler det  både om arbeidstakeres rettigheter og konkurransevilkårene i

næringslivet. Svalbardsamfunnet er, like lite som på fastlandet, tjent med at enkeltbedrifter betaler urimelig lav lønn eller ikke respekterer arbeidslivets lover. Ansvaret for at arbeidstakerne både i små og store bedrifter har ordnede og anstendige arbeidsforhold, ligger først og fremst hos ledelsen i den enkelte bedrift. Bedriftene samlet bør også se at de her har felles interesse med arbeidstakerne, og sammen sørge for å hindre utnyttelse av arbeidstakere. Ansvar har også hver enkelt av oss. Dersom en tjeneste er urimelig billig er det stor sannsynlighet for at personen i andre enden ikke får sin rettmessige lønn. Myndighetenes oppgave blir å følge med på at regelverket blir fulgt, og å slå ned på dem som ikke gjør det. Politikernes  oppgave blir å tette hull i lovverket som gjør sosial dumping lovlig.

Powered by Labrador CMS