Feiring med bismak

Mandag var det stor jubileumsfeiring for Svalbard Globale frøhvelv med 24 representanter fra genbanker i hele verden. Et stort presseoppbud sørget for å formidle begivenheten til store deler av verden. Mens sludd og regn pisket og Store Norske Mandskor sang, bar representantene sine frøkasser inn i frøhvelvet med stor ærbødighet.

Regnet vet vi har skapt mye hodebry. Det har de siste årene trengt seg inn i adkomsttunnelen og ført til store problemer. Det at permafrosten ikke har reetablert seg slik det var forventet er noe av forklaringen. Dette er slett ikke et nylig oppstått problem. Selve konstruksjonen på adkomstrøret viste seg å være et problem helt fra første stund. Allerede i august 2008 fikk «Svalbardrøret» en knekk. Det var meningen at løsmassene skulle stabilisere seg rundt røret ved hjelp av permafrost. Det skjedde ikke. I stedet ble det et ujevnt trykk, og konstruksjonen fikk seg en setning som førte til en knekk i røret. Den gangen ble det reparert for 100.000 kroner. Denne uken la regjeringen 100 millioner kroner på bordet til gjenoppbygging av adkomsttunnelen og et nytt servicebygg. Pengene blir bevilget på årets budsjett prompte.

Mandag passerte Frøhvelvet 1 million frøporsjoner i forvaring. Der ligger de trygt forsikrer både Statsbygg som drifter bygningsmassen og landbruksminister Jon Georg Dale. Men det har etterhvert blitt svært dyre frø, de har høy prestisje og er viktige for Norges renommé.

Landbruksdepartementet, NordGen og Global Crop Diversity Trust gjør en svært viktig jobb med å ta vare på genmangfoldet i verden. Norge blir vist tillit av verdens genbanker. Det er viktig at de som kommer hit for å deponere frø er trygge på at de blir godt ivaretatt.

Vi vet ikke hvordan verden vil forandre seg, hva kriger og klimaendringer vil føre til. Mens vi hadde regn og fire plussgrader på jubileumsdagen i Longyearbyen, var det 26 minusgrader i Oslo. Tørke, flom, orkaner og naturkatastrofer må vi regne med å få flere av de kommende årene. De blir mest sannsynlig mer ekstreme enn de vi har sett så langt. Inn i en slik framtid kan frøhvelvet komme til å spille en avgjørende rolle. Vi har allerede sett hvor viktig den var etter at genbanken i Aleppo ble bombet og det ble hentet ut frø som ble gjenodlet og redeponert her.

Det er positivt at Frøhvelvet blir sikret. Det er en viktig investering for å sikre jordens fremtid. Samtidig savner vi en satsing for å sikre Longyearbyens fremtid. Regjeringen må tenke både globalt og lokalt på samme tid.

Sikringen av Lia bak noen av spisshusene er i gang, men vi venter fremdeles utålmodig på en videre satsing på lokal sikring og avklaring for resten av Lia der mange boliger står tomme i vinterhalvåret. Det gjør at vi får en bismak når varmegradene og regnet igjen treffer oss.