Det er uhyggelig stille i byen

Det er stille og folk holder seg for det meste hjemme. Noen få kafeer og restauranter er fremdeles åpne og de fleste butikker. Men det er stort sett få eller ingen kunder å se i en tid der det vanligvis er et yrende liv. Skuterparken hos utleiefirmaene og reiselivsbedriftene står mest og samler snø uten ivrige turister som vil ut på tur.

Det er en merkelig tid, og ingen vet hvor lenge dette skal vare. Vi har alle mange spørsmål, men få svar. På nyhetene i alle kanaler ruller tallene på smittede personer, innlagte og døde her til lands og i verden for øvrig som en evigvarende dur du helst ikke har lyst til å høre på. Men virkeligheten og alvoret er der hele tiden. Den må vi forholde oss til. Den ene bedriften etter den andre melder om permitteringer og svikt i inntekter. Så og si alle blir berørt av denne krisen.

Informasjonsbehovet er enormt. Fra den 11. mars har antall sidevisninger per dag tredoblet seg på vår nettside svalbardposten.no. Hvis det fortsetter slik kan det bli en dobling av antall lesere i mars sammenlignet med fjoråret. Vår oppgave er til enhver tid å bringe fortløpende lokale nyheter og vise hvilke konsekvenser krisen får både for bedriftene og den enkelte.

Lokale myndigheter jobber for å hjelpe lokalt næringsliv og innbyggere gjennom krisen med økonomiske hjelpetiltak. Mange av tiltakene som er satt inn på fastlandet har ingen hensikt her, derfor er det nødvendig å tilpasse hjelpen til lokale forhold.

LL gjør en viktig jobb for å holde samfunnet i gang ved avvike fra sitt innkjøpsreglement og fremskynde oppdrag som kan utføres av lokale bedrifter. Det vil avhjelpe situasjonen noe. Pengene som er bevilget til krise-dagpenger til de som faller utenfor norsk regelverk og risikerer å stå helt uten inntekt er også et viktig midlertidig grep i disse tider. Svalbard sin spesielle lovgivning og lave skattenivå gjør at situasjonen har gitt ekstra store utfordringer til deler av befolkningen som risikerte å stå helt på bar bakke etter mange år i Longyearbyen. Det kunne blitt en svært vanskelig situasjon for de familiene som blir rammet.

Vi er heller ikke sikre på om krise-dagpengene fanger opp alle, også de som ikke regnes som fastboende. De med korttidskontrakter på under seks måneder.

Vi vet at vi kommer gjennom denne krisen også, men vi vet ikke når og ikke hvor hardt den rammer. Imens får vi håpe at dyktige ledere i de lokale bedriftene klarer å styre gjennom denne kraftige stormen. Noen har opparbeidet seg kapital de kan tære på en stund, mens andre fort kommer i en økonomisk krise. Verst er det for alle arbeidstagerne som blir stående med mindre eller ingen inntekt, og for noen er det kanskje heller ingen arbeidsplass å komme tilbake til.

Vi har alle et ansvar for å skjerme hverandre mot smitte og følge myndighetenes anbefalinger. Ta godt vare på hverandre og hold ut!