Byen er i sorg etter isbjørnangrepet

Tidlig fredag morgen, 28. august, våknet byens befolkning til den grufulle nyheten om at en mann var drept av isbjørn på campingplassen rett utenfor sentrum. En nyhet vi alle har fryktet. Isbjørnene har de siste par årene kommet nærmere og nærmere byen, og ved flere anledninger vært inne i bebyggelsen.

I jula vandret en isbjørn rundt inne i sentrum. En isbjørn ble skutt, men det viste seg etterhvert at det var snakk om mer enn én som hadde vært i byen. For noen år tilbake gikk ei binne med to unger helt inn til Unis-krysset og fulgte Vei 238 ut av byen igjen en tidlig morgen i mørketiden.

Vi vet alle at vi bor et sted der vi alltid må være på vakt og ta våre forholdsregler.

Ulykken som skjedde fredag morgen har preget hele byen sterkt. Johan Jacobus Kootte (38) fra Nederland, som ble drept av isbjørnen, har drevet campingen to somre og var en kjent person for flere i Longyearbyen. Han blir beskrevet av venner som en sosial og hyggelig mann som lett fikk nye venner.

De seks andre som bodde på campingplassen og som overlevde isbjørnangrepet hadde også et godt inntrykk av han. De forteller at de så på han som en god venn.

To av de overlevende forteller sin historie til Svalbardposten. Det er sterkt å høre deres historier og møte dem. Selv om de har vært gjennom en forferdelig opplevelse og et uvirkelig døgn takker de alle som har stilt opp for dem i ettertid.

De sier de fikk all den hjelpen de trengte og at det vil hjelpe dem til å takle hverdagene som kommer. Ingen som ikke var tilstede på campingplassen denne morgenen kan forestille seg hvilken påkjenning de har vært gjennom.

I minuttene før politiet kom visste de ikke hvor isbjørnen de hadde skutt på var. Redselen for selv å bli angrepet må ha vært ubeskrivelig. Med tårer i øynene takket de Job for at de fikk leve videre. Marginene har vært små. Det var stor fare for at flere personer kunne ha blitt drept av den skadeskutte bjørnen.

Våre tanker går til den nærmeste familien som har mistet en sønn og en bror, samt til alle andre som stod han nær. Det er tid for å sørge over en person som ble revet bort på en brutal måte.

I etterkant av denne tragiske ulykken vil det naturlig nok oppstå mer debatt rundt sikring, isbjørnsikkerhet og hvordan byen og folk skal forholde seg til nærgående isbjørner i fremtiden.

Nå er det først og fremst tid for å la sorgen og ulykken ta den plassen og tiden den trenger. Et menneskeliv er gått tapt. Det er en stor tragedie. Vi har ingen å miste. Folk i Longyearbyen har tradisjon og evne til å stille opp for hverandre når ulykker rammer. I tiden som kommer er det ekstra viktig å ta vare på hverandre, lytte og trøste de som trenger det.

Som lokalsamfunn står vi sammen med de som bærer sorgen.