Bevegelseshemmet

«Herregud, det er rene galskapen med alle bilene. Kan ikke folk lenger bruke beina her i byen?» Utbruddet kommer fra en mann som har tilbrakt svært mange år i Longyearbyen. En gang for en mannsalder siden. Han er tilbake i Longyearbyen på en kort visitt, og er forskrekket over alle kjøretøyene. Akkurat det er noe mange andre også kommenterer. Ikke bare bilbruken, men antall biler i det store og det hele. Det er oppsiktsvekkende, og ganske så sikkert også uten sidestykke på denne klode. For hvor ellers finner du en slik bilpark på så få meter vei? En drosjesjåfør i Tromsø hadde også hørt nyss om bilparken, og lurte på om det var sant det han hadde hørt om antallet – og om kvaliteten ikke minst. Han hadde nemlig fått med seg at sågar kostbare doninger trillet rundt på veiene.

Alt er riktig – og mer til. For hvor i verden finnes samme antall busser fordelt på så få meter vei? Longyearbyens bilpark har i løpet av svært få år vokst fra en og annen bil, til å bli en hel armada. Uten at det er tatt hensyn til i planleggingen av byen. Biler parkeres på de forunderligste steder. Busser likeså. Og nå skal vi sannelig også få et rullende kjøkken og en buss for tapas. Med støtte fra Innovasjon Norge. Mat skal serveres mens folk beundrer naturen, uten å ta seg ut annet enn når de skal slå lens. «Arctic Tapas Tour» kalles konseptet. Plukkmat fra Arktis, servert i en buss.

Om noen skulle være i tvil: Bussen har selvsagt fått skjenkebevilling. Det samme har for øvrig også Sushi Kita fått. Longyearbyen skiller seg også her klart ut fra andre småsteder i landet, og gir enhver som kan stable et par-tre bord inn i et lokale bevilling. Og som kjent er Arbeiderpartiet byens skjenkeparti, og sier ja til alt med den oppfatningen om at en fra eller til gjør ingen forskjell. Eller som Ap-representant Kari Schrøder Hansen så treffende sa det, da saken var oppe til behandling i Administrasjonsutvalget sist uke: «Jeg tror ikke disse to vil utgjøre noen forskjell. Det må strammes inn generelt om det skal få noen effekt.»

Antallet hunder i Longyearbyen har også nådd historiske høyder. Nærmere 600 bikkjer løper rundt og gir fra seg en dæsj her og en skvett der. Også det er blitt et problem. Sant nok har enkelte hundeeiere skjerpet seg, men mye gjenstår. Sentrum kan til tider se nokså ufyselig ut, og verre blir det nå som snøen forsvinner. Og som om ikke dette er nok, har EUs nevrotiske regelverk funnet veien til øya. Han EU krever at hundene må ha ormekur før de tas med til fastlandet. Herre Jeremias, så gi hundene en tablett eller tre og få det overstått. Men nei, her slår EU-trollet inn. Tablettene må gis fra veterinærhånd. Det er vel den samme gjengen i Mattilsynet som har funnet ut at kongekrabben blir sjøsjuk om den bringes opp av havet, og at det derfor er forbudt. Kjære byråkrater: Er det så viktig at EU velsigner en løsning? Må Norge alltid være så forbannet lydig? Slå i bordet, og forklar at her på øya gjelder andre regler. Øyas regler. Våre regler.

Birger Amundsen