Ukens leder:

Bank får bank

Sparebank1 Nord-Norges beslutning om å nedlegge Svalbard-filialen bør omgjøres.

Journalist i Svalbardposten, Audun Bårdseth.
Publisert

Hver fjerde Svalbard-bedrift frykter konkurs som følge av koronakrisen. Mye er usikkert. Da regjeringen denne uka lanserte tiltakspakke med 25 Svalbard-millioner var det bevis på at bedriftene har blitt hørt. Det går riktige veien.

Midt i dette bestemmer Sparebank1 Nord-Norge etter lengre tids prosess, å kutte ut Svalbards eneste bankfilial. Beslutningen blir møtt med vantro. At «vår» bank ikke evner å erkjenne den arktiske landsbyens særlige behov gjør lokalsamfunnet forarget. Vi er ikke hørt, knapt nok spurt. Milliardkonsernet har lest regneark og målt nett-trafikk og funnet ut at tiden er inne for å stenge dørene. 1. januar 2021 står Longyearbyen uten bank.

Dette er en dårlig beslutning. Den bør omgjøres. Det får da være grenser for å skjære alle bankfilialer over en kam. Hvis konsernledelsen hadde spurt, kunne vi fortalt om hvordan utenlandske borgere, både fastboende og sesongarbeidende, er avhengige av bankkontoret for å få konto og bankkort. De kunne fått høre hvordan lokalkunnskap er viktig når man skal finansiere boligkjøp på Svalbard. Eller om alle tusen små ting som bankfolkene fikser for bedrifter og turister. Så langt har ingen noen gode, konkrete svar på hvordan dette skal løses når banken forsvinner.

Spørsmålet er om det er for sent å gjøre noe med bank-brøleren. Resonnementet fra ledelsen er at «man ikke kan gjøre forskjell». Det er regnearkene som taler. Børsmeldingen som svarer. Så får mangelen på dialog og samfunnsansvar havne andre steder. Næringsliv og politikere lover kamp for å få Sparebank1 til å gjøre om beslutningen. De bruker Posten som eksempel, som sikkert har regneark og post-statistikk på sin side når det, kynisk vurdert, legges ned postkontor i hopetall de neste par årene. Men de sparer Svalbard. Det er et unntak, det er spesielle forhold. Selvfølgelig. Alle med en globus forstår det, men la oss være tydelige: Utenlandske ansatte kan ikke dra noe annet sted, og en digital løsning for det nevnte behovet, finnes ikke. Skal du kjøpe et sted å bo, trenger du lokal kompetanse om markedsverdi. Og du kan ikke kjøre til nærmeste, sentraliserte bankfilial som, etter det opplyste, skal bli enda bedre enn før. De kunne like gjerne ligget på månen.

Litt senere i høst skal Sparebank1 ha et lanseringsarrangement i Longyearbyen. Direktøren for samfunnskontakt har allerede vært innom og varslet. Sparebank1 skal lansere en nettside om Svalbards spesielle historie, om pengers historiske betydning, om hvordan gruveselskapene trykket sine egne penger og at kryptovaluta er en del av fremtidens penger. Timingen er pussig. Nå som mange etterlyser nettopp samfunnskontakten. Og samfunnsforståelsen.

Dette går bare ikke an. Sparebank1 vil tjene mer enn penger på å beholde Svalbard-kontoret.

Powered by Labrador CMS