Avhengig av informasjon

Sakte, men sikkert skal Longyearbyen normaliseres etter koronakrisen. Først ut er de aller yngste barna og noen av elevene som skal tilbake til barnehage og småskole neste uke. Det vil i første omgang lette situasjonen for de som har hatt barna hjemme de siste ukene.

De aller fleste er glade for at vi nå skal tilbake til en litt mer vanlig hverdag. Mange har lært å sette pris på hverdagslivet på en helt annen måte etter at alt ble snudd på hodet 12. mars. Siden da har mange familier hatt det svært vanskelig, mange er permittert og noen har også mistet jobben.

Mange bedriftsledere må bare se på at inntektsgrunnlaget forsvant over natten. Spesielt alvorlig er det for alle reiselivsbedriftene som nå står nesten uten kunder og uten en eneste turist i sikte. Visit Svalbards 75 medlemsbedrifter er alle avhengige av turiststrømmen som bare har økt år for år. Rundt 600 arbeidsplasser er innen reiseliv. Når turistene uteblir gir det også negative ringvirkninger til flere andre type bedrifter som ikke er direkte relatert.

Noen bedrifter har reserver å tære på, men ikke i lang tid. Statens krisepakker vil også avhjelpe i en tidsbegrenset periode, men ingen har per nå oversikt over hvor hardt krisen egentlig har rammet det lokale næringslivet. Det vil vi først se når det har gått noe tid. Da vil vi også se om de lokale tiltakene ble adressert rett og hvordan krisen ble håndtert.

Under det aller første lokalstyremøtet etter koronakrisen, som gikk av stabelen tirsdag kveld, var i alle fall byråkrater og politikere opptatt av å rose hverandre. De skal også ha fått en klapp på skulderen fra Justisdepartementet. Det er jo vel og bra det. Men det er først og fremst innbyggerne som skal vurdere innsatsen som er lagt ned.

Det har vært travle tider i Næringsbygget, og de som holder til der har jobbet både tidlig og sent. Det tviler vi ikke på. Men det kan av og til være viktig å stikke fingeren i jorda og se seg selv og organisasjonen utenfra. Ikke bare lukke døra, gjøre seg utilgjengelig og være opptatt i møtevirksomhet. Vi tviler ikke på at departementene har fått det de trenger av informasjon, søknader og opplysninger som er nødvendig for å utarbeide spesielle ordninger som skal gjelde for Svalbard.

Men innbyggerne har også rett på informasjon og oppdateringer underveis i prosessen, ikke bare myndighetene. Det er like viktig å serve nedover, som oppover i systemene. Det er ikke nok å vise til hjemmesiden og Facebook.

Svalbardposten skal representere den «vanlige mann i gata» som nå kanskje står både uten noe å gjøre og snart uten penger til livsopphold. Pressen har en ekstra viktig rolle i krisetider og er avhengig av at de som sitter med makt og myndighet gir oss informasjon og gjør seg tilgjengelige.