70 år i tjeneste for folket

Denne uken feirer vi Svalbardposten sitt 70-årsjubileum. Den aller første avisa kom ut i november 1948. Gruvearbeider Kjartan Olsen var redaktør og lagde avisen helt alene.

Gjennom 70 år har Svalbardposten vært en viktig grunnpilar i samfunnet både som lim og lupe. I dagens avis har vi fått fem redaktører som jobbet i avisa fra tidlig nittitall og fram til 2016 til å dele noen tanker om tiden i redaktørstolen. Alle forteller om dramatiske hendelser som har fått stor nasjonal oppmerksomhet. Livet på 78 grader nord har mange gode sider, men kan også til tider være svært krevende. Naturkreftene og gruvedriften har dessverre krevd mange menneskeliv opp i gjennom årene.

I min tid som redaktør, fra juni 2016, har vi dekket skred i Lia i februar 2017 der to leilighetsbygg med seks boenheter ble rammet. Heldigvis var det ingen som omkom i dette skredet, men marginene var små. Skuterulykken på Tempelfjorden i april 2017 der et russisk skuterfølge gikk gjennom isen og en av guidene omkom. I oktober 2017 styrtet et russisk helikopter i havet to kilometer nordøst for helikopterbasen Kapp Heer ved Barentsburg og åtte mann omkom. I sommer krasjet en passasjerbåt med kaia i Barentsburg, der flere kom til skade. I tillegg har det vært båtbrann, og flere isbjørnhendelser som har skapt både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

Hele samfunnet er i rask endring fra et mannsdominert gruvesamfunn til et multikulturelt samfunn som i stor grad skal basere seg på reiseliv og forskning. Nedlegging av gruvedriften og fremveksten av turismen har skapt mye diskusjon og meningsbrytning. Da er avisen en viktig arena.

Et stadig varmere og våtere klima, endringer i permafrosten og konsekvensene av dette er også et tema som har fått mer og mer oppmerksomhet i spaltene de siste årene.

Svalbardposten er lest av langt flere enn de som bor i Longyearbyen. Med et godkjent opplag i 2017 på 2.429 abonnenter og med en befolkning på cirka 2.200 har avisen landets høyeste opplag i forhold til folketall. Den blir også nøye lest på Stortinget av sentrale politikere. Flere og flere leser Svalbardposten digitalt og antallet papiraviser vi sender ut blir færre. Heldigvis trenger vi ikke tenke på om vi har nok papir over vinteren slik den ulykksalige redaktøren som hadde glemt å bestille papir med den siste båten i året 1952.

Det har skjedd store endringer på 70 år og mange erfaringer er gjort underveis. Svalbardposten skal både være en kritisk røst som stiller spørsmål til beslutningstakere og myndigheter, samtidig som den har en viktig rolle med å informere og binde folk sammen i dette lille lokalsamfunnet.

Det aller viktigste er engasjerte lesere som stiller krav, kommer med tips og innspill. Det er dere som er våre oppdragsgivere!