Ildsjelenes kraft
Egentlig burde de fått en blomst av Anders Anundsen.
Jazzgeneralen, lutefisksjefen og næringslivsmannen – for å nevne noe – Lasse Stener Hansen, ble 17.mai hedret med Tyfusstatuetten. Prisen som har som formål å oppmuntre til å gjøre hverdagen her oppe «litt mindre tyfus» gikk til en person som i høyeste grad har fortjent å få den karakteristiske handa med kullklumpen i samlinga. Hovedpersonen og prisvinneren kvitterte selv med å forklare at han er privilegert som kan ha det så moro og attpåtil få pris for det. Blant annet tok han initiativ til Just4fun, et årlig cruise for lokalbefolkningen, og det skjedde, som navnet tilsier, for moro skyld. Sammen med Terje Aunevik har energibunten bygget opp logistikkselskapet Pole Position til en bedrift med 13 arbeidsplasser, men det er ikke minst når de første fraseringene skjer på jazzscenen hvert år i februar at han virkelig er i sitt ess.
Polarjazz er i ferd med å bli en institusjon og et viktig bidrag til Longyearbyen som helårlig reisemål. På samme måte som Dark Season Blues, sørger jazzen for å dra sesongen i hver sin ende og gjøre veien til Svalbard kort. Det er høyst fortjent med heder, slik det har vært for de foregående mottakerne av den gjeve prisen. Tyfusstatuetten belønner initiativ og trivselsskapende aktivitet, og i likhet med årets hovedperson er det mange som «står på hodet» for lokalsamfunnet. Oppsiktsvekkende mange, med tanke på at vi snakker om et lite samfunn på ei øy midtveis mellom Nordpolen og fastlandet. Samtidig er det av helt avgjørende karakter at disse finnes akkurat her, for det er ildsjelene, de som utover bare egeninteressen, som virkelig sørger for trivsel og kvalitet i lokalsamfunnet.
Egentlig burde Lasse Stener Hansen og de andre fått en blomst av svalbardminister Anders Anundsen, for selv om de ikke løser alle utfordringene på Svalbard, så bidrar de til en viss stabilitet over tid. Det er de som kanskje gjør at vi bestemmer oss for å bli lenger enn vi hadde tenkt. Det er ikke minst viktig i en tid som nå, hvor mye er usikkert og uavklart på grunn av krisen og nedbemanningen i hjørnesteinsbedriften. Det er på det rene at Svalbard står foran store endringer de kommende årene. Samtidig ser vi at den norske andelen på Svalbard minker og at dette kan forsterkes. Da er nettopp kraften som ildsjelene representerer en nøkkel til å komme over kneika.
Derfor: Gratulerer, det var vel fortjent.