Ansvar for trygghet

Justis- og beredskapsdepartementet kunngjorde forrige fredag at skredulykken i Longyearbyen skal evalueres. Det er Direktorartet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har fått oppdraget, og hensikten er å «lære av hendelsen og foreta endringer og tilpasninger det det er behov». I dette ligger selvsagt et ønske om å gjøre forbedringer for å unngå at noe slikt skal kunne skje igjen. Det er ikke vanskelig å slutte seg til et slikt ønske. Forskriften om sivilbeskyttelseslovens anvendelse på Svalbard og om beredskapsplikt pålegger Longyearbyen lokalstyre å evaluere krisehåndteringen. Med et ansvar for innbyggernes sikkerhet ville det blitt helt feil dersom evalueringen skulle skje ved egen hjelp.

Derfor er det klokt å la eksterne, kvalifiserte krefter gjøre jobben, i dette tilfellet med hjelp fra Hovedredningsentralen i Sør-Norge og Politihøgskolen. Dette signaliserer at også rollen og innsatsen til lokale og regionale politiressurser og til Hovedredningssentralen i Nord-Norge skal evalueres. Også dette er viktig for at en rapport skal ha fullstendig troverdighet.

LES OGSÅ: Spørsmålene etterpå

Det er selvsagt nødvendig å evaluere innsatsen, men igjen: Hvordan kunne det vært unngått. Julaften sa skredeksperten Markus Eckerstorfer til VG at det ikke burde komme som noen overraskelse for myndighetene på Svalbard at uværet i dagene før skredet kunne føre til stor skredfare. Eckerstorfer har jobbet med kartlegging av av skredfare rundt Longyearbyen, og har en doktorgrad i emnet. Lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) sa etter skredet at «ingen hadde tenkt på at det kunne komme til å gå skred». Et viktig spørsmål er om noen burde ha gjort det.

"Innbyggerne i et
hvert samfunn har
krav på trygghet"

Både Sysselmannen og departementet peker på lokalstyrets ansvar gjennom sivilbeskyttelsesloven, og Olsen har siden sagt at han ønsker en gransking. I en pressemelding sier statsråd Anders Anundsen at målet med evalueringen er å vurdere både forbedringspunkter og det forebyggende arbeidet. Her kommer DSB til å måtte forholde seg til opplysninger om at målingen av skredfaren på et tidspunkt stoppet opp. Tidspunktet er sammenfallende med opprettelsen av Longyearbyen lokalstyre. Dette er ingen jakt på syndebukker, men det er oppsiktesvekkende om ansvaret for vurdering av skredfare skal overlates til innbyggerne selv.

Innbyggerne i et hvert samfunn har krav på trygghet i rimelig grad, og resultatet må i det minste bli en klar plassering av ansvaret for framtida. Ikke minst når vi vet at vær og klima er i endring.