Skred av klager
Faren for at skredvarsling på Svalbard kan bli en sovepute, er nok like stor som på fastlandet.
Utdanningen av folk til skredvarsling på Svalbard er godt igang. Neste år har vi sannsynligvis en varsling – i hvert fall i Nordenskiöld Land – som er tilnærmet lik den vi får på fastlandet. Det er betryggende, både for de som sitter nede å fastlandet og har familie og venner på Svalbard, og de som bor her. Likevel er det mange som er skeptiske til en slik service. Det er egentlig uforståelig, for et slikt varsel er kun ment til å gjøre folk som ferdes ute i fjell og daler oppmerksomme på en potensiell fare. Det fungerer på fastlandet, og det er ingen grunn til at det ikke skal gjøre det samme på et geografisk avgrenset område på Spitsbergen. Faren for at det kan bli en sovepute er nok i utgangspunktet like stor på Svalbard som på fastlandet.
Utfordringen er å få ut informasjon til alle. I Troms har det vært flere dødsulykker der turister blir tatt av snøskred, og trolig skjer flere av ulykkene fordi de ikke har kjennskap til farene. Det er også en utfordring på Svalbard, hvor du i prinsippet kan komme rett fra Hamburg, leie en snøskuter og sette til fjells. Grunnen til at det er viktig med varsling er at de fleste kommer hit for å bruke naturen. De fastboende er dessuten mer på tur vinterstid enn gjennomsnittet i landet.
Sist uke skrev vi om skredkurset som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har hatt for en gruppe nøkkelpersoner i Longyearbyen. Dette er en bra start, og viser at sikkerheten blir tatt alvorlig. Det er ikke mer enn litt over en måned siden en person omkom i snøskred i Fardalen. Ikke minst for reiselivsnæringen er det viktig å vise til høy grad av sikkerhet for de tilreisende. Opplevelsen av trygghet og fare er subjektiv, og dette er en faktor det er farlig å overse. Konsekvensen kan bli klager og et dårlig rykte.
For mange besøkende er det ekstremt allerede på utgangen av flyplassterminalen. Derfor er det også et godt trekk av reiselivsnæringen å kurse flest mulig av sine turistguider. Forrige uke skrev vi at rekordmange tar guideopplæringen til tross for at den ikke er lovpålagt. Å vite hva man skal gjøre, og ikke minst hva man ikke skal i ulike situasjoner, er viktig. Det er også et godt signal til de reisende, som i sin tur er historiefortellere. Og det er som kjent gode historier vi helst ønsker om oss selv.