Siste ord

Denne uka ble boka «Røde Robert Hermansen - Redningsmann og syndebukk» lansert. Boka er ført i pennen av Otto Ulseth og tar for seg livet til Hermansen, med oppturen i Store Norske til fallet som endte med at den tidligere direktøren i kullselskapet måtte sone to år bak murene. Årsaken var fire millioner kroner som han angivelig fikk i lån av Kristian Jebsens Rederi, en nær forrretningsforbindelse. Dette er ulovlig, og Økokrim tok ut siktelse mot Hermansen, rederiet og LNS. Siktelsen mot sistnevnte ble frafalt, og Kristian Jebsens Rederi vedtok å betale en bot. Hermansen på sin side innrømmet å ha mottatt pengene i lån. For tilståelsesdommen fikk han 24 måneder i fengsel.

I et intervju i Svalbardposten 2. mai i år fortalte han at han angrer og at lånet var en «gigantisk tabbe». Han fortalte også at han ble overrasket over straffeutmålingen, men at han ønsket å bli ferdig med saken, blant annet på grunn av sin alder. – Jeg bestemte meg for å ikke anke i erkjennelsen av at lånet var ulovlig, sa Hermansen, som også gjorde et poeng av at han ikke ble dømt for noe annet. I ettertid kommer diskusjonen om hvorvidt han i det hele tatt hadde fått fengselsstraff dersom han hadde prosedert saken sin. Broren, den tidligere Telenor-toppen Tormod Hermansen, mener ifølge boka at han hadde sluppet lettere. Selv sa Robert Hermansen at handlingen hans ikke er hva han legger i begrepet korrupsjon, men det er det opp til påtalemyndigheten og den lovgivende forsamlingen å definere.

Vi vet ikke noe om sinnsstemning og hvilke tanker som rørte seg i hodet hans i forkant av tilståelsesdommen. Det er ingen tvil om at Hermansen har vært svært viktig for lokalsamfunnet, men samtidig er det lett for en som har sonet å påstå at utfallet kunne blitt et annet dersom han bare ikke hadde gitt en tilståelse. Det er også klart at Hermansen ønsker å plassere skyld, for som en redaktørkollega påpeker: Når det er en syndebukk må det også være en synder. IfølgeNRK retter han skarp kritikk mot sin tidligere arbeidsgiver.

Under alle omstendigheter er det kampen for ettermælet det handler om når han forteller historien sin i boka som nå er ute i bokhandelen. Et forsøk på å få det siste ordet. I det minste sin versjon for ettertiden, en versjon som forøvrig ble presentert under en boklansering med noe så uvanlig som inngangspenger.