Er Svalbard Arbeiderparti så splittet?

Det ikke noen stor nyhet at det er ulike fraksjoner i politiske partier. I Arbeiderpartiet er det også rom for å ha ulike meninger om politiske saker, også motstridende meninger om samme sak. Det er også naturlig da det politiske spennet er stort. Under årsmøtet til Svalbard Arbeiderparti sist torsdag oppsto det en merkelig situasjon som beskriver splittelsen.

Et forslag til uttalelse var sendt til medlemmene. Siden denne saken ikke hadde vært styrebehandlet ble det gjort krav om at årsmøtet skulle stemme om saken skulle opp til debatt. Men først ble mangeårig medlem av Svalbard Arbeiderparti, Tommy Albrigtsen ydmyket i full offentlighet der det ble hevdet at han ikke hadde stemmerett fordi kontingenten ikke var betalt i tide. Albrigtsen har vært medlem av partiet siden 2014. Her var det noen som hadde saumfart medlemsregistrene for å finne svakheter hos den ene fraksjonen.

Nå ble det en form for enighet om at det skulle stemmes over om uttalelsen skulle debatteres. Begge fraksjonene hadde mobilisert, det har aldri vært flere til stede under et årsmøte i partiet. Nå hadde 19 personer møtt opp, og under avstemmingen ble det et flertall på ti mot ni stemmer for ikke å behandle og debattere saken. I den korte ordvekslingen etter avstemmingen uttalte ett av medlemmene: «Det er veldig ubehagelig at årsmøtet kveler debatten før vi får mulighet til å debattere.»

Forslaget som årsmøtet ikke ville debattere er følgende:

• Gjennom lokalpolitisk arbeid tilrettelegge for at norsk Svalbardpolitikk kan utøves effektivt slik at fortsatt suverenitetshevdelse og ressurstilgang i nordområdene sikres.

• Den norske gruvedriften må opprettholdes og utmål i Adventdalen med nærliggende grunnstykker må holdes i hevd.

• Legge til rette for at Staten tar hovedansvaret for framtidig energiløsning.

• Ordnete lønns og arbeidsvilkår for alle yrkesgrupper i Longyearbyen.

• En by med gode oppvekstsvilkår og velferdstjenester innenfor rammen av norsk Svalbardpolitikk.

• Natur, miljø, trivsel og bolyst i fokus.

• Et sterkere fellesskap!

De to fraksjonene kan deles i tradisjonalister og modernister. Den første gruppen arbeider for klassiske sosialdemokratiske verdier som opprettholdelse av industriarbeidsplasser, arbeidernes rettigheter og solidaritet. Modernistenes kampsaker er familie, skole, barnehage, oppvekstsvilkår og miljø.

Forslaget ble fremmet av tradisjonalistene som alle har lang tradisjon i Longyearbyen og mange har røtter fra gruvemiljøet og Store Norske. De er opptatt av Svalbardtraktaten, bergverksordningen og fortsatt mineralutvinning på Svalbard.

Modernistene er de som ønsker et godt familiesamfunn som er bærekraftig i framtiden. De er opptatt av de små tingene som gjør at Longyearbyen er et godt og trygt samfunn å bo i. Det kan minne om da den tidligere engelske statsministeren Tony Blair lanserte New Labour før valget i 1997. Han ville modernisere Labour og skapte en helt ny retning for de engelske sosialdemokratene. Han møtte motstand, men vant valget i 1997 med klar margin.

Men å debattere forslaget fra tradisjonalistene var ikke aktuelt denne gangen. Debatten må komme, men lokalstyreleder Arild Olsen avviste forslaget allerede før årsmøtet og skrev i en e-post: «Jeg kan ikke stille meg bak en slik uttalelse i forhold til punkt en, to og tre. Jeg skjønner rett og slett ikke formålet med dem, men jeg skjønner godt hvor dem kommer fra.» Hva frykter Arild Olsens fraksjon skal komme ut av at disse punktene tas opp til diskusjon?

Dette er et parti som er splittet. Det skal bli interessant å se om partiet blir enig i et partiprogram før valget neste år, og ikke minst hva som står i det.