Derfor haster det

Historien er full av eksempler hvor lokalsamfunn har opplevd vedtak slik det som ble fattet torsdag 3. september. Får styret i Store Norske godkjenning av eieren, skal aktiviteten i Svea innstilles fra sommeren 2016 og gruveanleggene settes i driftshvile. Felles for de fleste lokalsamfunnene som har gjennomgått store kriser, er at de har reist seg, takket være hjelp til omstilling og utvikling, og en ukuelig vilje og et inderlig ønske om å lykkes.

Stordriftsfordelene

Men selv om det endte godt for de fleste, tok dette arbeidet tid. Den tiden har ikke Svalbard og Longyearbyen, for ett år går fort, alternativene for de berørte er få, og vi risikerer en flyttestrøm og en stor nedgang i folketallet.

Store Norske har på det meste hatt 396 ansatte de siste ti årene. Selskapet har sørget for at det var mulig å skape et solid og stabilt familiesamfunn i Longyearbyen, slik regjeringen ønsker det. Selskapet hadde behov for store forsyninger fra fastlandet, og pendlere var med på å skape grunnlag for flyrutene. Stordriftfordeler merket også forskningsinstitusjonene, for med faste flyruter til Svea ble kostnadene for flydrift til og fra Ny-Ålesund betydelig lavere.

"For mange blir løsningen å bryte opp, stikk i strid med regjeringens uttalte politikk."

Når styret nå bestiller en nedbemanning, blir konsekvensen at 250 arbeidsplasser i hjørnesteinbedriften har forsvunnet på halvannet år. I tillegg forsvant rundt 50 i 2013. Det betyr mye for et lite samfunn med 2.100 innbyggere på ei øy midtveis mellom Nordpolen og fastlandet. For mange blir løsningen å bryte opp, stikk i strid med regjeringens uttalte politikk. De siste ni årene har det blitt 130 færre nordmenn og 291 flere ikke-norske i Longyearbyen.

Hvert Store Norske-årsverk har generert 0,57 årsverk direkte. I tillegg kommer indirekte årsverk.

Mulige følger

Ringvirkningene av kuttene har vi ikke fasiten på, men her er et tenkt utfall:
• AF Arctic som har kontrakt for transport og veivedlikehold i Svea, må si opp ansatte.
• Det samme må Sodexo, som har kontrakt på innkvartering, servering og rengjøring i Svea.
• Grunnlaget for flyruter til og fra Svalbard svekkes og flyselskapene prioriterer andre flygninger, noe som gir dyrere og færre reisemuligheter for turister, pendlere og fastboende.
• Satsingen på reiselivet, som skal sørge for nye jobber etter kullkuttene, rammes fordi det blir færre avganger til Svalbard.
• Boligpriser faller.
• Byggeprosjekter legges på is.
• Kings Bay AS får en kraftig økning i kostnadene for å opprettholde flytilbudet mellom Longyearbyen og forskerbygda Ny-Ålesund.
• Grunnlaget for skole- og barnehageplasser svekkes, fordi familier flytter.
• Det blir dyrere varer og tjenester fordi stordriftfordelene for frakt og logistikk forsvinner, samtidig som det blir færre som må dele på kostnadene til infrastruktur i Longyearbyen.
• I tillegg er det fare for at at utesteder og enkelte butikker taper omsetning.
• For Store Norskes del forsvinner viktig kompetanse.
• For Norges del svekkes tilstedeværelsen.

Psykologien

Meldingen etter styremøtet torsdag i forrige uke, slår hardt ned i samfunnet. Svært mange kan bli rammet, og den psykologiske faktoren må ikke undervurderes. Når dagene går og konsekvensene gradvis begynner å gå opp for en, starter en potensielt farlig prosess. Den psykologiske faktoren kjenner vi ikke, men den kan lede inn i en farlig og selvforsterkende spiral. Store Norske har et særskilt samfunnsansvar, og er et viktig verktøy for gjennomføring av norsk svalbardpolitikk. Næringsminister Monica Mæland (H) sier hun vil bruke tid på å vurdere styrets forslag om driftshvile i Lunckefjellgruva (og Svea), og i stedet konsentrere seg om Gruve 7. Forslaget er bedriftsøkonomisk fornuftig, for selskapet taper penger for hvert tonn kull det produserer, og det er fryktelig dyrt å drive i Svea. Gruve 7, bare halvannen mil fra Longyearbyen er billigere og krever ikke de samme prisene. Ved å øke produksjonen fra 70.000 tonn til 155.000 tonn, gjør selskapet i prinsippet det samme som i Svea, der høyere omløpshastighet ga økt fortjeneste. Og lokalt må vi uansett ha kull for å få lys og varme.

Tidsfaktoren

Men hvor lenge er folk villige til på vente i usikkerhet? Hva om det dukker opp jobber på fastlandet? Og hva med ønsket om å øke den gjennomsnittlige botiden på Svalbard? Mange planer er lagt – planer som politikerne til stadighet viser til – men det er et godt stykke fra plan til gjennomføring.

"Hvor lenge er folk villige til å vente i usikkerhet?"

Det som er klart er at tiden er knapp, og at det må skje mye lenge før den bebudede stortingsmeldingen om Svalbard, for å holde oppe aktiviteten og demme opp for negative ringvirkninger.

Det er også klart at vi snakker om omstillingsmidler, og det er uaktuelt å vente med konkret handling til sommeren eller høsten 2016. Samtidig gjelder det å skape en myk overgang og ingen kortvarig boom. Lokalstyreleder Christin Kristoffersen (Ap) har helt rett i at en stor del av pengene som ble lovet i Nasjonal transportplan må komme gjennom statsbudsjettet i oktober.

Men det må skje mer, for dette er penger knyttet til havneutvikling. I vår var masterplanen for reiselivet klart. Her beskrives mange spennende tiltak for å øke tilbudet til tilreisende, og mange av disse tiltakene er så og si klare til å bli gjennomført. Svea Arctic Research Infrastructure (Sari) er et annet prosjekt som raskt kan starte opp, mens utviklingen av Hotellneset ligger lenger framtid. Dette er også en god anledning å få gjennomført oppgradering av veier, bygg og annen infrastruktur i Longyearbyen. Og ikke minst, forsøke å skape ny industri.

Å reise seg

Jeg har gjennom mer enn 20 år som journalist sett mange hardt rammede samfunn med ensidig næringsstruktur snu seg etter krisen. Selv kommer jeg fra det som en gang var en av de mest potente fiskerikommunene i landet. Det gjør noe med et samfunn når hundrevis av mennesker pakker og reiser på ett år, og det er en pen beskrivelse å si at Hammerfest var et samfunn i solnedgang. I dag er byen blant de med sterkest relativ vekst i landet. Mitt andre hjem på fastlandet opplevde at tre hjørnesteinbedrifter gikk konkurs samtidig. Hver fjerde arbeidsføre i kommunen mistet jobben. Også dette er et vitalt samfunn i dag, med et økende folketall. Takket være rask og målrettet innsats.

"Derfor har Solberg, Mæland, Anundsen og resten av regjeringen det travelt nå."

Det er ingen tvil om at det er en alvorlig situasjon for Svalbard-samfunnet, men landingen kan bli mykere og ringvirkningene behøver ikke bli så dramatiske som opplistingen viser. Utfordringen er at sjansen for at det blir slik, øker for hver uke, med mindre det raskt kommer konkrete tiltak og regjeringen signaliserer en motkonjunkturpolitikk.

Svalbard er viktig for Norge. Derfor har Solberg, Mæland, Anundsen og resten av regjeringen det travelt nå. Og snart er det statsbudsjett.