Store Norske er med
Til tross for at selskapet sliter, er det fremdeles garantisten.
Onsdag fikk næringsminister Monica Mæland (H) overrakt næringsplanen for Svalbard. Det er et viktig og gjennomarbeidet dokument med djerve mål. Det er viktig å sette klar kurs. Dessuten er svært mye forandret på 25 år, for så lenge er det siden det sist ble laget en slik næringsplan på den høyarktiske øygruppen. I løpet av sitt tre dager lange besøke på Svalbard har statsråden møtt forskere og gruvearbeidere, politikere, akademia og tekno-krater. Som en slags symbolsk avslutning på besøket foretok hun den offisielle åpningen av forkurset til ingeniørutdanning i Longyearbyen. Også det er historisk, men ikke minst er det et blikk rettet mot framtidas Svalbard. For på sikt må nødvendigvis kunnskapsbaserte næringer sammen med opplevelsesnæringer ta plassen som Store Norske har i dag.
Det kan virke som om veien dit er kort, men det er i beste fall en misforståelse. Spør vi dagens regime på Unis og forskningsparken om de tror institusjonene om ti år ville være klar til å ta en rolle som Store Norske har i dag, ville svaret sannsynligvis vært nei. Det samme ville vært tilfelle med reiselivsnæringen. Heller ikke sammen vil de greie å matche rollen til det statlige gruveselskapet. Om 20 år kanskje, men i mellomtiden er det viktig med en frisk og sterk motor. Den direkte og indirekte virkningen av Store Norske utgjør omlag 600 årsverk ifølge en NIBR-rapport. I tillegg kommer «stordriftsfordeler» for hele samfunnet. Reiselivet alene ser for seg en tredobling til 700 årsverk, men det er på sikt. Selv om utdanning, forskning og reiseliv bygger seg opp, er det lenge til de er i nærheten. Til tross for at kullselskapet sliter, er det fremdeles garantisten for nødvendig stabilitet i folketallet og dermed kontinuiteten på Svalbard.
Med andre ord: Uten et sterkt gruveselskap som også har krefter til å drive med innovasjon, blir det vanskeligere å nå målene som ligger for framtidas Svalbard. Folkevalgte som slår seg på brystet og forlanger stans i kulldriften, bidrar med andre ord ikke til å smøre prosessen med mindre de har lyst til å være generalsponsor - og det vil de stort sett ikke. Ikke lokalsamfunnet heller. Mæland gjør som andre statsråder før henne; slår fast at Svalbard er viktig for Norge og at staten vil opprettholde norsk aktivitet og dermed norsk suverenitet på øygruppen. Når hun sier at Svalbard kommer til å bli enda viktigere i årene som kommer, er det vanskelig å være uenig, klima og ressurser tatt i betraktning.
(NB! Under redigeringen av papirutgaven falt den siste, korrekte setningen ut. Setningen virker derfor selvmotsigende.)