«Å, ja. Da er alt som vanlig her oppe.»

Da jeg møtte redaktør i High North News, Arne O. Holm under et arrangement på Unis tidligere i vinter, spurte han som normalt er, «hvordan går det?» Jeg svarte at regjering, stat og forvaltningen herjer voldsomt med Svalbard for tiden. Holm repliserte kjapt: «Å, ja. Da er alt som vanlig her oppe.»

Arne O. Holm har vært redaktør i Svalbardposten og vet hva han snakker om. Men for meg kom erkjennelsen at dette er normalen, at staten lager nye forskrifter, regler og lover som griper stadig mer inn i livet til folk på Svalbard. Kanskje det aldri skal ta slutt likevel. At alle protester, fakkeltog og meningsytringer bare blir staffasje for de som sitter i Oslo og bestemmer.

I løpet av 2021 er det sendt ut seks høringsbrev som handler om Svalbard. Først var det utvidelsen av Nordenskiöld land Nasjonalpark, som til slutt ble til Van Mijenfjorden nasjonalpark og høytidelig åpnet av daværende klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn den 30. juni i år.

Så kom forslaget om å ta fra barn med spesielle behov retten til spesialundervisning. Sjokket hadde knapt lagt seg da Justisdepartementet foreslo å ta fra utlendinger som ikke har tilknytning til en kommune på fastlandet stemmeretten. Da ble alle tatt på senga, for ingen hadde hørt et pip om at departementet jobbet med et slikt lovforslag. De tok litt selvkritikk om at høringsbrevet var sendt ut for tidlig.

Så tuslet sommeren seg ferdig før det eksploderte igjen med forslag om ny og strengere miljøvernregler på Svalbard. Og før dette hadde jammen Staten sendt ut forslag om en helt ny feltsikkerhetsforskrift. Begge disse forslagene vil ramme turistvirksomheten på Svalbard hardt. Alt dette endte opp i fakkeltog og protester før et informasjonsmøte ledet av Miljødirektoratets Knut Fossum. Han påsto i et intervju med Svalbardposten at folk på Svalbard ikke hadde lest høringsbrevet godt nok og misforstått. Passe arrogant svar.

Men så hadde ikke Forsvarsdepartementet fått gjort noen ting på Svalbard. Da kom de like godt med et forslag om å forby ekkolodd innenfor 12-milsgrensen på Svalbard og der det er dypere enn 30 meter. Vi har jo ingen hemmelige forsvarsinstallasjoner under vann på Svalbard. Det er vanskelig å se logikken i et sånt forslag, og det går i høyeste grad ut over sikkerheten for de som ferdes til sjøs i vanskelige og krevende områder.

Det er knyttet en viss spenning til utfallet av disse høringene, som vil komme i løpet 2022. De fleste forslagene er produsert av den forrige regjeringen, og det knytter seg en viss spenning om den nye regjeringen vil gjøre om på noen av forslagene. Ut ifra det som ble sagt før valget er det nok tvilsomt at dette skjer. Svalbardpolitikken ligger fastlåst i bunnen av kurven, for egentlig er det vel få som bryr seg om hva som skjer her oppe. Ikke når det gjelder miljø, dyreliv og storpolitikk, men at det bor folk som ønsker å ha et verdifullt liv. Det er uttrykt mye misnøye med svalbardpolitikken. I ytterste konsekvens kan Longyearbyen bli et lite attraktivt sted å bo, og vil på den måten true den norske suvereniteten, traktat og det sikkerhetspolitiske aspektet som er så viktig.

Skal vi høre på Arne O. Holm så vil 2022 bli som 2021 og som de fleste andre årene før det. Og vi har liten grunn til ikke å tro på det.