Klargjøring i nord

Innhentingen av seismiske data ved Svalbard vekker sterke reaksjoner. Bakgrunnen er åpenbart frykten for hva som kan skjule seg nede i grunnen under havbunnen. En samlet oljenæring har signalisert at den på sikt ønsker å slippe til i Høy-Arktis, samtidig som ressursanslag tyder på at en tredel av verdens uoppdagede petroleumsressurser skjuler seg i Arktis. Resonnementet er at eventuelle påviste ressurser kan føre til et økt press for å åpne det som kalles Barentshavet Nord for olje- og gassleting. Det er i og for seg en riktig antakelse, historien tatt i betraktning.

I dag går grensen ved Bjørnøya, og det var minst like høy sjø da denne grensen ble satt i forbindelse med konsekvensutredningen for petroleumsvirksomhet i Barentshavet og utenfor Lofoten tidlig på 2000-tallet. Resultatet ble et kompromiss med en generell minsteavstand til land, samtidig som Lofoten og Vesterålen ble satt på vent til fordel for ytterligere utredninger. Næringen presses til å finne nye og bedre miljømessige løsninger, men fremdeles er det i det blå.

Da spørsmålet om delelinjen i Barentshavet var på sitt vanskeligste, ble det gjort et poeng av at det gjorde forhandlingene mellom Norge og Russland enklere om man ikke på forhånd kjente til ressursene i det omstridte området. Likevel: Å ha mest mulig kunnskap er alltid det beste når en avgjørelse skal tas. Slik er det også i Arktis, selv om oljenæringen garantert kommer til å øke presset for å slippe til i områder som i dag er stengte. Et mulig utfall er en konsekvensutredning av betydningen for petroleumsvirksomhet nord for 74 grader. Til syvende og sist er det imidlertid et spørsmål om fordelene er større enn ulemper og risiko.

I kjølvannet av seismikkinnhentingen har det oppstått en diskusjon om hvorvidt dette er petroleumsvirksomhet eller ikke. Det er selvsagt ikke leteboring, men det er en forberedende handling for mulig leteboring i området. Oljedirektoratet handler utfra mandatet gitt av Olje- og energidepartementet og de folkevalgte; å sørge for at ressursene blir forvaltet på en måte som skaper størst mulig verdier for Norge. Seismikkinnhenting er en del av denne jobben. Men om det til sist blir oljeboring lenger nord, avhenger ikke bare av hva norske politikere sier. Det handler også om hva verdensopinionen synes om det, og dette kan det ligge mye makt bak. Sannsynligvis ender det derfor med et nytt kompromiss. Men det er altså flere år fram i tid.