Penger og politikk

Å holde hjulene i gang i Longyearbyen koster mange penger. To rapporter måtte til for å fastslå at dette lille stedet drives både komplisert, dyrt, ineffektivt og forvirrende. Til tross for denne konklusjonen, gikk de femten folkevalgte i lokalstyret tirsdag inn for å gape enda høyere, og også innlemme statlig lostjeneste i sitt myndighetsområde. Noe som vil koste enda flere kroner. I første omgang vil hver og en av oss som bor her i fellesskap garantere for et lån på 16 millioner kroner for en ny båt. Båten skal brukes til å frakte losene til og fra større skip. Enkelte vil bli bordet utenfor munningen av Adventfjorden, andre ytterst i Isfjorden. For fartøy som skal inn til Svea må losene fraktes sør til Bellsund. Slikt krever et egnet fartøy.

At lostjeneste er innført også for Svalbard, er forståelig. Ikke minst med tanke på de mange grunnstøtinger og ulykker som har skjedd de senere årene. Ofte på grunn av dårlig sjømannskap. Så langt uten tap av menneskeliv, eller strender tilgriset av olje. Hvorfor lille Longyearbyen, med sine begrensede ressurser, overhodet skal befatte seg med tilbringertjeneste for losene, er ikke like enkelt å forstå. Selv om regninga for tjenesten i neste omgang vil betales av Kystverket.

Lokalstyret har ansvaret for å holde orden innenfor et svært begrenset område av Svalbard, resten tar staten seg av. At Kystverket synes det er bekvemt at vår egen havn, ved Bydrift, tar seg av tilbringertjenesten, er ikke vanskelig å forstå. Alternativet er å stille med hele logistikken selv, noe som garantert vil koste atskillig mer. I avtalen mellom Longyearbyen lokalstyre (LL) og Kystverket Troms og Finnmark forplikter LL seg å ha «et fullt operativt fartøy med bemanning i beredskap for tilbringertjenester» fra 1. mai til 1. desember. Det vil si å være tilgengelig døgnet rundt, sju dager i uka i sju måneder. For dette er det beregnet lønn til mannskapet på 1,3 millioner kroner. Det høres knapt ut. Ikke minst fordi en slik tjeneste vil kreve flere folk, og hus og bil i tillegg.

Under lokalstyremøtet tirsdag var det tydelig at de seks Ap-medlemmene sammen med lokalstyrelederen hadde pratet sammen, og at solospill ikke var tillatt. For riktig å forsterke dette, tok Ap-representant Brøto Braathen «timeout» like før avstemming, åpenbart for å unngå at noen skulle ha fått ideer under debatten like før. Samtlige sju i Arbeiderpartiet stemte for å inngå avtale med Kystverket, sammen med én utbryter fra Tverrpolitisk fellesliste. De to andre på lista stemte nei, sammen med Høyre og Konsekvenslista. Dermed ble det knappest mulig flertall, 8 mot 7.

I god Høyre-ånd har de tre i partigruppa hele tiden ment at jobben bør settes ut til en privat aktør, eventuelt at Kystverket selv tar seg av den. Det ble også reist spørsmål om ikke tjenesten egentlig burde vært lagt ut på anbud, slik at andre fikk mulighet til å konkurrere om jobben. Hvorvidt Kystverket i det hele tatt har lov til å inngå en såpass stor kontrakt uten anbudsinnbydelse, er ikke klart. Det er et spørsmål Svalbardposten kommer tilbake til.

Birger Amundsen