Det som er så vanskelig å forstå

1. august er en merkedag i negativ forstand for oss i Longyearbyen. Da ble den nye forskriften for barnehage og skole i Longyearbyen iverksatt. Her har regjeringen klargjort regelverket for hvilke barnehage- og skoletilbud det skal være på Svalbard. Denne klargjøringen sier i klartekst at barn og unge på Svalbard ikke skal ha de samme rettigheten som på fastlandet.

Å ta med alle punktene som skal gjøre livet vanskeligere for barn og foreldre i Longyearbyen, blir i meste laget, men her kommer noen av de mest sjokkerende:

Retten til spesialundervisning i grunnskolen skal være begrenset til å gjelde for elever med behov for «mindre eller moderat» tilrettelegging av opplæringen. Når en elevs behov går ut over Longyearbyen lokalstyres plikt til å tilby spesialundervisning etter forskriften, har ikke eleven rett eller plikt til grunnskole i Longyearbyen etter forskriften.

Longyearbyen lokalstyre har ikke plikt til å tilby leksehjelp, SFO, kulturskole eller leirskole.

Elever har ikke rett på skoleskyss.

Nå har vi grunn til å håpe at Longyearbyen lokalstyre (LL) ikke går så langt som forslagene legger opp til, men det er lite LL trenger å forplikte seg til når man leser den nye forskriften.

Ny forskrift skole og barnehage:

FAU ønsker at utredningen skal gjøres av nøytrale fagfolk

Fortsatt gjenstår det å utforme lokale tilpasninger for hvordan overgangen til ny forskrift skal være. I siste møte i oppvekst- og kulturutvalget gikk politikerne imot administrasjonens anbefaling og vedtok å tilby en overgangsordning der elvene kan fullføre hele grunnskoleløpet. Overgangsordningen skal være gjeldende for familier som har skolestartere i 2022 og som har kommet tilflyttende før den nye forskriften trådte i kraft.

Oppvekst- og kulturutvalget vedtok også at SFO, kulturskole og leksehjelp opprettholdes som et tilbud. Det viser tross alt at de lokale politikerne innehar en atskillig større human forståelse enn de som har vedtatt forskriften.

Det er vanskelig å forstå at partiene på Stortinget kan mene at det er forenlig å satse på et norsk familiesamfunn og likevel ikke forplikte seg til å ta barn og unges rettigheter på alvor. At det skal være et familiesamfunn der de svake ikke er velkommen.

Det er mange grunner til at de samme sosiale rettigheten som vi har på fastlandet ikke skal gjelde på Svalbard. Det er vi vant til. Men politikerne i Oslo må si klart fra om Svalbard skal være et elitesamfunn der svakheter ikke aksepteres, der barn og unge som trenger ekstra hjelp ikke er velkommen, og da heller ikke deres familier. Vær ærlig, fortell oss hvordan dere ønsker dette samfunnet og ikke ball det inn i bomull om at dette skal være et fint samfunn for norske familier.

Det er også vanskelig å forstå at høringssvar glatt blir oversett og regelendringer blir vedtatt slik de var skrevet før høringene. Dette er et demokratisk problem. Høringene skal være et verktøy slik at alle sider av saken blir belyst og at det blir tatt hensyn til de som blir berørt av endrede regler og forskrifter. Dette gjelder tydeligvis ikke på Svalbard. Her blir ingenting tatt hensyn til, og det så vi nylig da regjeringen tok stemmeretten fra utlendingene. Her var det knapt et eneste høringssvar som ikke advarte mot å gjennomføre forslaget. Det er som å stikke dolken i hele oppfatningen om hva demokrati er.

Denne lederen er skrevet før behandlingen i lokalstyret.