Kommentar:
Kødder de?
Justisdepartementet klarer på egen hånd å rasere tilliten til forvaltningen.
Mange i Longyearbyen ble sjokkert onsdag ettermiddag da nok en høring plinget etter oppmerksomhetene i postkassen. Denne gangen så overraskende og inngripende at noen trodde alt bare var tull og tøys. Men virkeligheten er en helt annen. I Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har de kokt sammen et høringsbrev med tittelen: «Høring – endring av valgbarheten for valg til Longyearbyen lokalstyre m.m.»
I dag har utenlandske statsborgere stemmerett og kan bli valgt som medlem i lokalstyret, hvis de har bodd minst tre år i Longyearbyen. Nå mener departementet at det er behov for å sikre at lokalstyret velges av og består av personer med tilknytning til fastlandet. Lokalstyreforskriften bør derfor endres, slik at botid i Longyearbyen ikke lenger teller som selvstendig kriterium for valgbarhet og stemmerett. Dermed foreslår de at det for andre enn norske statsborgere settes krav om minst tre års botid i en norsk kommune på fastlandet for å kunne ha stemmerett og være valgbar.
Dette er en trussel mot lokaldemokratiet, og det fører nok en gang til svekket tillit til de styrende organer i Oslo.
De siste tallene fra skattekontoret viser at det bor 908 utenlandske statsborgere i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Hvor mange av dem som har botid på fastlandet og har bodd i Longyearbyen i mer enn tre år, kan vi ikke lese ut av tallene. Likevel viser dette at en stor del av befolkningen her vil miste muligheten til å påvirke samfunnet de er en del av.
De siste årene har skillet mellom norske statsansatte og utenlandske arbeidstakere økt blant annet gjennom tilgang til subsidierte boliger. Nå lager staten et nytt klasseskille, mellom dem som har stemmerett og de som ikke har. Det er grunn til å tro at det er den samme befolkningsgruppen som blir skjøvet ut av norske myndigheter, de utenlandske statsborgerne som må leie dyre boliger privat får nå heller ikke påvirke og delta samfunnsutviklingen gjennom demokratiske valg.
Det er eksempler på at folk som har bodd her i 20 år nå mister stemmeretten og muligheten til å delta politisk fordi de ikke har bodd tre år i en kommune på fastlandet. Det ER udemokratisk.
At tilliten til sentrale myndigheter svekkes ytterligere, er det liten tvil om. Først og fremst at ingen lokalt har blitt informert om dette arbeidet. Ikke engang en rystet lokalstyreleder Arild Olsen visste noe om dette. Han sier til Svalbardposten: «Konsekvensen kan bli at det over tid dukker opp separate samfunn og skjulte maktstrukturer. Det er ikke bare et problem lokalt, men også uheldig for norsk svalbardpolitikk som sådan sett over tid.»
Svalbardposten har i postlistene sett at det har foregått et arbeid, men alt har vært unndratt offentligheten. Hvorfor skulle dette unntas? For at ingen i departementet skulle forstyrres, at de i fred og ro kunne jobbe frem forslaget fordi di visste at her ville det bli bråk. Var det en glipp at LL ikke ble varslet i forkant? Dette må karakteriseres som en ufin forvaltningspraksis som ikke hører hjemme i noen etat eller departement. Men det er slik de turer fram og lager lover, regler, forskrifter over en lav sko uten egentlig å sette seg inn i lokale forhold. I høringsbrevet står det: «Departementet har derfor nøye vurdert om den foreslåtte endringen er nødvendig.» Det er vurdert av folk som ikke har peiling, og ikke er interessert i hva de som bor her mener. Makta trumfer folkeviljen nok en gang.
I høringsbrevet står det: «Når befolkningssammensetningen nå er i endring, må det sikres at det fortsatt er tilknytning mellom Longyearbyen og fastlandet for dem som forvalter lokalsamfunnet». Hvem er det JD mener er «Longyearbyen» i denne sammenhengen? I lys av at den gjennomsnittlige botiden er nedadgående, og til og med nærmer seg én valgperiode er det grunn til å stille spørsmålstegn ved hvem som skal representere og forvalte Longyearbyen i Longyearbyen. Aktuelle kandidater til verv og valg til LL er her for et, to og tre år og vil neppe gidde å påta seg verv i lokalsamfunnet. Da sitter vi igjen med en gruppe svalbardianere som helst vil ha det slik det alltid har vært. Da går Svalbard bakover inn i framtida.
Dette forslaget er rett og slett så ekstremt at vi her oppe knapt kan ta det alvorlig. Dessverre er det virkelig og det sjokkerer oss alle.