Noen innspill til lokalsamfunnsplanen

Når lokalsamfunnsplanen for Longyearbyen skal fornyes har miljø- og næringsutvalget (MNU) bedt om innspill fra lokalbefolkningen. Selv om det er ikke lovpålagt for Longyearbyen å ha en lokalsamfunnsplan, har politikerne bestemt at en ny plan skal på plass. Det er bra fordi også Longyearbyen trenger en plan om hvordan vi kan øke trivselen, og det er bra at politikerne tar med befolkningen når de skal utarbeide plandokumentene.

Til grunn for planen ligger syv av FNs bærekraftsmål som er tilpasset Longyearbyen. Når politikerne ønsker innspill fra befolkningen, skal vi også fortelle hva vi mener bør inn i den nye lokalsamfunnsplanen.

Det er bestemt at det ikke skal bygges på ny mark i byen, de områdene som i dag har bebyggelse skal utvikles videre, man skal bygge i høyden og øke standarden på de boligene som eksisterer. Det bør snarest foreligge en avklaring med en ny arealplan som kan hjelpe de som bor i Sjøområdet med å få endret sine brukstillatelser slik at disse områdene også er en del av boligbebyggelsen her.

Sjøområdet er en av de mest populære møtestedene. Her bør det legges mer til rette slik at denne møteplassen blir mer attraktiv med en planmessig opparbeidelse av området. At det bygges toaletter, at sittegrupper og andre tiltak gjør det enda mer tiltrekkende for byens befolkning. Ikke bare noen tilfeldig plasserte benker og utrangerte oljefat som grillplass. Gjør det fint og attraktivt.

Flere møteplasser rundt omkring i byen. Flere benker, flere steder der det er naturlig å treffe andre mennesker. Det er allerede bestemt at sentrumsområdet og gågaten skal opprustes. Dette vil gi sentrum det ansiktsløftet det trenger, men også her er det viktig at ikke møteplassene blir glemt, at det ikke bare er på trappa utenfor Fruene at det er naturlig å sette seg ned og møte folk.

Hele infrastrukturen i sentrum bør ryddes opp i. I dag er det ingen plan, fortau slutter vilkårlig og det kan være vanskelig å vite hvor du skal gå uten å komme i konflikt med et aktivt bilsamfunn. Tilrettelegging for fotgjengere og syklister bør prioriteres høyt. Hva med trafikken i Hilmar Reksten vei? Den brukes av skolebarn og andre turgåere som må gå slalåm mellom biler, enten de er parkert eller i fart.

Byen er delt i to. Bygg bedre forbindelse mellom sentrum og Skjæringa. Delingen er unaturlig og skaper en avstand mellom oss nede i byen og statsmakta på Skjæringa. Det er ikke sikkert en ny vei vil skape større nærhet, men det kan være en begynnelse.

Tenke langsiktig. Det er ikke så lett når utskiftningen er så stor som i dag. Den blir ikke mindre når staten tar større kontroll med de fleste samfunnsfunksjonene med sine regler og restriksjoner. Men med et bedre bymiljø og større tilrettelegging for sosiale aktiviteter og møteplasser kan man få de som er her veldig kort tid til å få en følelse av tilhørighet og et behov for å delta og ta vare på samfunnet.