– En følelsesmessig berg-og-dalbane

– Den gangen visste jeg ikke noe annet enn at pappa var ute på tur. Nå må jeg ha full oversikt, og det gjør jo også at jeg er mer bekymret, sier Jessica Horn (25), Mike Horns datter.

Svalbardposten møter henne ombord på farens seilbåt «Pangaea» i Longyearbyen havn. Da hun ankom Svalbard sist søndag var planen å seile videre nordover allerede dagen etter. Slik har det ikke gått, ettersom ekspedisjonen har møtt på en rekke utfordringer med dårlig vær og tynn is.

Ombord på den 115 fot lange seilbåten er stemningen rolig fredag morgen. Planen er nå å seile fra Longyearbyen lørdag morgen.

Døtrene har full jobb

– Nå går jeg og venter på siste oppdatering. Pappa skal ringe meg hver dag, og han pleier å ringe meg en gang på morgenkvisten. Jeg tror det er da han pleier å legge seg, siden de ikke vet opp og ned på dagtid lenger, sier Jessica.

På bordet foran henne ligger mobiltelefonen. Meldinger fra hele verden tikker inn. Det her Jessica, sammen med søsteren Annika som er i Sveits, som forer verden med daglige oppdateringer i ulike sosiale medier. Pappa Mike er født i Johannesburg i Sør-Afrika. Mye av sjela hans føler seg fortsatt som en sørafrikaner, men det er i Sveits barna hans har vokst opp.

– Det var Annika som var med på båten da pappa og Børge ble satt av på isen tidligere i høst. Så nå var det min tur til å være med på båten, smiler Jessica.

Begge døtrene har full jobb med å koordinere og planlegge farens ekspedisjoner. Det har de gjort i 2-3 år nå, og har sånn sett tatt over jobben den avdøde moren deres hadde tidligere.

Ombord på «Pangaea» er det ni personer som nå skal av gårde. Blant dem er det også et fransk filmteam, så det meste som skjer på båten blir fanget opp av et kamera eller to.

25 km til «Lance»

Jessica innrømmer at den siste uka har vært veldig slitsom, mentalt sett. Hun har vokst opp med en far som har vært på lange ekspedisjoner, så jovisst, hun har opplevd stressende situasjoner tidligere. Men aldri har det vært så slitsomt som dette.

– Det har vært som en berg-og-dalbane. Jeg har vært innom hele følelsesregisteret disse dagene, men nå ser det endelig ut til at det er i ferd med å løse seg, sier hun.

Og så, så ringer pappa. Det blir stille i båten. Alle forsøker å få med seg mest mulig av samtalen. Mike Horn holder motet oppe, og har gode nyheter å komme med.

(Saken fortsetter under bildet.)

– De er fortsatt tre kilometer unna den andre gruppa, men det er en stor råk mellom dem. Det positive nå er at de bare er 25 kilometer unna «Lance», sier Jessica.

Dermed vil det gå raskere å komme seg fram til båten i isen.

To kilometer skiller

I skrivende stund (fredag klokka 14.30) antar ekspedisjonens koordinator i Oslo, Lars Ebbesen, at de to tomannsgruppene har kommet litt nærmere hverandre.

– Det siste jeg fikk vite, var at de var tre-fire kilometer unna hverandre, men det er flere timer siden. Skal jeg tippe så er det bare to kilometer som skiller dem nå, sier Ebbesen til Svalbardposten.

På de to kilometerne er det flere råksystemer, så det kan fortsatt gå flere timer før de møter hverandre. Ebbesen blir oppringt av Bengt Rotmo, altså gruppa som skal møte de to polfarerne. Det er nå hektisk kommunikasjonsaktivitet mellom alle i operasjonen. Ingen vil gjøre noe feil nå som de er så nærme mål.

– Akkurat nå diskuterer vi hvilket rutevalg Bengt Rotmo og Aleksander Gamme skal gå for, forteller Ebbesen.

De to gruppene har ikke sett hverandre ennå. De har hodelykter, men de lyser ikke langt nok. Fredag ettermiddag begynner det å bli klarvær i området, og med nattkikkerter kan de kanskje se hverandre i løpet av kort tid.

Skal over på seilbåten

Seilbåten med datteren skal opp til iskanten i helgen. Hvis alt går etter planen, vil de møte «Lance» med Børge Ousland og Mike Horn på søndag.

– Deretter skal Børge og pappa over på vår båt, som vil ta dem ned til Longyearbyen, sier Jessica.

(Saken fortsetter under bildet.)

Mike Horn er en spreking, men etter denne ekspedisjonen antar datteren at det blir litt lenger hvile enn vanlig. Hva hans neste plan er, er foreløpig noe de ikke har snakket om. Ikke denne gangen, selv om faren ofte har neste prosjekt i tankene.

– Nå gleder vi oss bare til å ha ferie sammen. Og så skal vi feire jul sammen for første gang på fire år, sier Jessica.

At det blir nye ekspedisjoner, til tross for utmattelsen han har vært gjennom nå, er datteren sikker på. Hun er vant til at pappa Mike er full av energi.

– Man kan ikke stoppe en løve som vil ut på tur, sier hun.